Jacob Tengström
Jacob Tengström (født 4. desember 1755 i Gamlakarleby i Finland, død 26. desember 1832 i Åbo) var en svensk/finsk teolog, historiker, politiker og forfatter, biskop i Åbo stift 1803-1817 og erkebiskop i Storfyrstedømmet Finland fra 1817 til sin død. Under finskekrigen var Tengström en sentral person i samarbeidslinjen med de russiske styrkene[5] og han var en av de mest innflytelsesrike deltakerne under Borgå lantdag.[6] Som biskop og erkebiskop ledet Tengström også arbeidet med omfattende reformer av gudstjenesten, kirkebøkene ble omarbeidet og en ny kirkelov innført, hvor kirken fikk en friere stilling.[7] Bakgrunn og oppvekstJacob Tengström ble født i Gamlakarleby av læreren Johan Tengström og Maria Chydenius. Opplysningspresten Anders Chydenius var hans morbror. Farsslekten stammet fra en svensk bondeslekt fra Skaraborgs län, hvorav noen hadde flyttet til Finland i 1723. Jacob Tengström gjennomgikk Vasa trivialskola, ble student ved Kungliga Akademien i Åbo i 1771 og ble uteksaminert i 1775. VirkeI 1778 ble han utnevnt til dosent i moralfilosofi ved samme universitet og ble to år senere fil. adjunkt. Tengström gjorde seg tidlig bemerket som dikter og fikk i 1776 en utmerkelse for gjendiktning av Vergils første bok om Æneiden.[8] I årene 1779-1781 bodde han i Stockholm og arbeidet som informator i kammarrådet G. von Stockenströms hus. Han omgikk litterære kretser og ble to ganger av Kungliga Vitterhetsakademien belønnet for avhandlinger, den ene om bekjempelse av fransk smak, den andre om svensk historie. Høsten 1781 vendte han tilbake til Åbo der han i 1783 ble adjunkt ved det teologiske fakultetet. Tengström ble presteviet i 1784 og ble året etter utnevnt til kyrkoherde i Piikis prependepastorat. I 1790 ble han tredje teologiprofessor og kyrkoherde ved Åbo domkirkes finske forsamling og i 1800 doktor i teologi. I 1803 ble han utnevnt til biskop i Åbo og prokansler ved Kungliga Akademien. Etter opprettelsen av Storfyrstedømmet Finland ble Jacob Tengström dets første erkebiskop i 1817. SamfunnsengasjementTengström var aktiv som dikter og skribent, under sin tid i Åbo var han en av de mest produktive i byens litterære kretser og bidro til Åbo tidningar.[9] Med bakgrunn i hans praktiske dugelighet ble Tengström i år 1800 av sitt stifts presteskap valgt som revisor ved riksgjeldskontoret og som representant ved riksdagen i Norrköping samme år.Under riksdagen var han leder av bankkomitéen (bankoutskottet) og etter biskop Wallquists død var han også medlem av hemliga utskottet (behandlet stort sett utenrikssaker). Han tilkjennegav frisinnede synspunkter i teologiske spørsmål og grundige kunnskaper innen økonomi. I 1801 og 1805 var han revisor i banken og riksgjeldkontoret. Under den russiske invasjonen av Finland i 1808 var biskop Jacob Tengström en sentral person i Finland og han valgte tidlig å underordne seg de nye styresmaktene,[10] noe han fra svensk side ble sterkt kritisert for.[11] Ved Borgå lantdag i mars 1809 var Tengström leder (talman) for prestestanden, i den forbindelse måtte han reise til St. Petersburg og avlegge ed overfor tsar Aleksander I. Under besøket fikk han god kontakt med tsaren og hans nærmeste rådgiver Mikhail Speranskij og derved innflytelse over hvordan Russland ordnet forholdet til Finland.[12] Jacob Tengström ble en av de ledende personene under landtdagen og mottok etterpå adelskap for sine barn som en gunst fra tsaren. Etter fredsslutningen i 1809 hadde Tengström en sentral posisjon i Finlands første år som en del av det russiske riket. I sine siste år omgikk Tengström av en krets yngre litterater, V. G. Lagus, J. J. Tengström og Johan Ludvig Runeberg, blant hvilke han var en skattet leder og rådgiver. DekorasjonerReferanser
Bibliografi
Eksterne lenker
|