Jens Christian Skou

Jens Christian Skou
Født	Jens Christian Skou; 8. okt. 1918; Lemvig
Død	28. mai 2018 (99 år); Aarhus
Beskjeftigelse	Kjemiker, selvbiograf, universitetslærer, fysiolog, biokjemiker
Utdannet ved	Københavns Universitet; Aarhus Universitet
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Gravlagt	Risskov Kirkegård
Medlem av	8 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina; National Academy of Sciences (1988–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); American Academy of Arts and Sciences; European Molecular Biology Organization; Academia Europaea (1993–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences); Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab; The Japanese Biochemical Society; American Physiological Society
Utmerkelser	Nobelprisen i kjemi (1997) (sammen med: Paul D. Boyer, John E. Walker); Novo Nordisk Prisen (1965); Anders Retzius Medal (1978); Eric K. Fernströms Nordiska Pris (1985); EMBO-medlemskap
Arbeidssted	Aarhus Universitet
Fagfelt	Biokjemi
Kjent for	Na+,K+-ATPase
	Jens Christian Skou på Commons

Nobelprisen i kjemi
1997

Jens Christian Skou (født 8. oktober 1918 i Lemvig i Danmark, død 28. mai 2018 i Aarhus^[11]^[12]) var en dansk fysiolog, utdannet i medisin ved Københavns Universitet. Han mottok i 1997 Nobelprisen i kjemi.

Liv og virke

Bakgrunn

Skou ble født i Lemvig på Vest-Jylland. Han studerte medisin ved universitetet i København frem til 1944.

Karriere

Deretter arbeidet han ved klinikker i Hjørring og Aarhus. Skou tok den medisinske doktorgrad ved Aarhus Universitet i 1953, hvor han i 1963 ble professor i fysiologi.

Fra 1978 til 1988 var professor i biofysikk ved samme universitet. Han arbeidet med cellemembraners evne til å transportere stoffer inn i eller ut av cellen. I 1957 offentliggjorde han sin første artikkel om natrium-kalium-pumpen (Na⁺,K⁺-ATPase) og fikk 1997 Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av pumpen. Han ble i 1986 utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet. Han ble pensjonist i 1988.

Skou var medlem av det danske vitenskapsakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.

Forskning

ATP (adenosintrifosfat) fungerer som energitransportør hos alle levende organismer fra bakterier og svamper, til planter og dyr og mennesker. ATP fanger den kjemiske energi som frembringes ved forbrenning av føde, og overfører den til reaksjoner som krever tilførsel av energi. ATP er oppbygd av nukleosiden adenosin forbundet til tre fosfatgrupper på rekke. Ved avspaltning av den ytterste fosfatgruppe dannes adenosindifosfat (ADP) samtidig som den frigjorte energi kan brukes ved andre reaksjoner.

Allerede i 1920-årene var det kjent at ionsammensetningen i levende celler er annerledes enn i omgivelsene. Inne i cellene er natriumkonsentrasjonen lavere og kaliumkonsentrasjonen høyere enn i væsken utenfor. Gjennom arbeider av britene Richard Keynes og Alan Lloyd Hodgkin (Hodgkin fikk Nobelprisen i medisin i 1963) i begynnelsen av 1950-årene ble det kjent at ved en nervestimulasjon strømmer natriumioner inn i nervecellen. Forskjellen i konsentrasjon gjenskapes ved at natrium på nytt transporteres ur. At denne transport krevde ATP var sannsynlig, ettersom man kunne hemme den i den levende celler ved å hemme ATP-dannelsen.

Med dette som utgangspunkt begynte Jens Christian Skou å lete etter et ATP-nedbrytende enzym i nervemembranen som kunne forbindes med iontransport, og i 1957 offentliggjorde han den første artikkel om en ATPase som aktiveres av natrium- og kaliumioner (Na⁺, K⁺-ATPase). Han var den første som beskrev et enzym som kan gi en rettet (vektoriell) transport av substanser over en cellemembran, en fundamental egenskap hos enhver levende celle. Senere har man påvist adskillige enzymer med prinsipielt tilsvarende evne.

Verker

Skou, J C (1989). «The influence of some cations on an adenosine triphosphatase from peripheral nerves. 1957». Biochim. Biophys. Acta. 1000: 439–46. PMID 2550074.
Skou, J C (1989). «The identification of the sodium-pump as the membrane-bound Na+/K+-ATPase: a commentary on 'The Influence of Some Cations on an Adenosine Triphosphatase from Peripheral Nerves'». Biochim. Biophys. Acta. 1000: 435–8. PMID 2550073. doi:10.1016/s0006-3002(89)80038-1.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Jens C. Skou, Munzinger IBA 00000022374, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56488^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id skou-jens-christian, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Aarhus Universitet, «Nobelpristager, læge og fysiolog Jens Christian Skou er død 99 år.», arkiveringsdato 7. oktober 2020, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 29. mai 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gravsted.dk, gravsted.dk ID jenschristianskou^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c health.au.dk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ae-info.org, AE member ID Skou_Jens_Christian^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1997», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Aarhus Universitet, «Nekrolog: En forsker af hjertet», utgitt 29. mai 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stevnhøj, Henriette (29. mai 2018). «Nobelprismodtager, læge og fysiolog Jens Christian Skou er død 99 år». Aarhus Universitet.
^ «Århusiansk nobelprismodtager er død: Jens Christian Skou blev 99». Aarhus Stiftstidende (på dansk). Ritzau. 29. mai 2018. Besøkt 29. mai 2018.

Eksterne lenker

(en) Nobelprisen i kjemi 1997 hos Nobelprize.org
(en) Jens Christian Skou hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1997
Steno Museet – Kort innføring i Jens C. Skous bakgrunn og forskning

[hash-4b989779c99196711ecbdcaa8f8d74fe5e3b7cb4-1] Munzinger Personen, oppført som Jens C. Skou, Munzinger IBA 00000022374, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c72bc16666aa54a88e1f359b9bcdc2c5a596c44a-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56488^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-90f50283617f04a8e1481474485c6dd0e7fc15c2-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id skou-jens-christian, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ad11a56e74b330bb249b66839d17d425d3042019-4] Aarhus Universitet, «Nobelpristager, læge og fysiolog Jens Christian Skou er død 99 år.», arkiveringsdato 7. oktober 2020, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 29. mai 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e1f6e84f846e4170ddd7194817297e0e5dc31f6f-5] Gravsted.dk, gravsted.dk ID jenschristianskou^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3cb12b8840bde7f330f314836df926dc604b9c8-6] th.au.dk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b370b288e8e1531781ab8299d87c8e1d90d54530-7] www.ae-info.org, AE member ID Skou_Jens_Christian^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-663a9137bb3ed64ee05f83cd464a9d7fc5142e65-8] Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-664ddb0ff13b72559bc8f9397f1cf4dbcb7df6e3-9] rize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1997», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d0846dea8a864239f794f50a90c8152c9599b768-10] Aarhus Universitet, «Nekrolog: En forsker af hjertet», utgitt 29. mai 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] Stevnhøj, Henriette (29. mai 2018). «Nobelprismodtager, læge og fysiolog Jens Christian Skou er død 99 år». Aarhus Universitet.

[12] «Århusiansk nobelprismodtager er død: Jens Christian Skou blev 99». Aarhus Stiftstidende (på dansk). Ritzau. 29. mai 2018. Besøkt 29. mai 2018.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]