Job (Tyvonjuk)

Job
Født		6. nov. 1938[1] Potsjajiv (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)[1]
Død		1. des. 2020[1] (82 år) Moskva[1]
Beskjeftigelse		Prest
Embete		Metropolitt (2000–)
Akademisk grad		Teologisk kandidat
Utdannet ved		Kyiv Theological Seminary
Nasjonalitet		Ukraina
Utmerkelser		3. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 2. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden
Job på Commons

Job (sekulært navn Dmitrij Jakovlevitsj Tyvonjuk, russisk: Дмитрий Яковлевич Тывонюк, ukrainsk: Дмитро Якович Тивонюк, født 6. november 1938 i Poczajów i vojvodskapet Volhynia i daværende Polen, død 1. desember 2020 i Moskva^[2]) var metropolitt i den russisk-ortodokse kirke.

Han kom fra en bondefamilie.^{[trenger referanse]} Etter fullført grunnskole gikk han inn i klosteret Potsjayiv Lavra, hvorfra han senere ble overført til Helligåndsklosteret i Balta. I 1957 begynte han ved seminaret i Kiev. Han måtte avbryte studiene på grunn av militærtjeneste. Han mottok deretter sitt diplom fra seminaret i Odessa. I 1967, mens han tok høyere teologiske studier ved Moskva teologiske akademi, ble han knyttet til Troitse-Sergijeva Lavra. Den 20. juni 1968 ble han tonsurert og tok imot sitt religiøse navn Job til minne av Den hellige Job Posjajovskij.

I 1969 tok han teologisk eksamen, og ble ordinert til diakon og så til hieromunk (prestemunk). Hieromunk Job ble sendt til Herrens oppstandelses-menigheten i Tsjita i sibirske Transbajkal. I 1974 ble han gjort til igumen. Han fullførte så sine doktorgradsstudier i teologi. Den 26. desember 1974 ble han arkimandritt.

Den 3. januar 1975 ble han bispeviet til biskop av Sarajsk, som en av Moskva-patriarkatets nærmeste hjelpebiskoper. Seremonien ble presedert av patriark Pimen, et stort antall eparker deltok. Han fikk også tilsyn med Moskva-patriarkatets menigheter i Canada og midlertidig også de i USA.

Den 30. november 1988 ble han utnevnt til erkebiskop av Kostroma og Galitsj. Etter ett år ble han overført til eparkiet Zjitomir-Ovruka. Som erkebiskop der var han en av hierarkene som bidro til å fjerne erkebiskop Filaret (Denysenko) fra Kiev, og deretter fikk ham suspendert fra sine prestelige rettigheter.^{[trenger referanse]}

I 1996 ble han forflyttet til eparkiet Tsjeljabinsk-Zlatoust i det sørvestlige Sibir. Den 25. februar 2000 ble han gjort til metropolitt.

I 2011 ble han pensjonert av den russiske kirkes hellige synode, på bakgrunn av svekket helse. Han bosatte seg da i Moskva^[3], tilknyttet Kristi Frelserens Oppstandelses kirke^[2].

Han døde 82 år gammel i desember 2020 på grunn av komplikasjoner fra covid-19.^{[trenger referanse]} Han ble begravet i Potsjajev Lavras kirkegård.