I løpet av hans korte liv ble hans arbeid stadig utsatt fra kritiske angrep, og det var ikke før senere at den betydningen hans verker hadde for den kulturelle endring kom til syne. Keats’ poesi er karakterisert av sprudlende og overstrømmende kjærlighet til språket og med en rik og sensuell forestillingsevne. Han følte ofte at han skrev i skyggen av tidligere poeter, og først mot slutten av sitt liv ble han i stand til skrive sitt mest originale og mest minneverdige dikt.
Liv og virke
Keats ble født i Moorgate i London, hvor faren arbeidet som stallkar. I 1803 døde faren etter å ha falt fra hesten. Moren giftet seg på ny like etterpå, men forlot raskt den nye ektemannen, og flyttet med barna til Keats' bestemor.
Keats studerte medisin ved Guy's Hospital i London 1815-1817, men oppgav medisinstudiene for poesien. Han debuterte i tidsskriftet The Examiner og utgav i 1817 sitt første verk, diktsamlingen Poems. Året derpå kom eposet Endymion, Isabella og Hyperion. Et velkjent verk er Ode on a Grecian Urn fra 1819. Samme år skrev han også Ode to Psyche og Ode to a Nightingale.
Keats led av tuberkulose og seilte til Italia i 1820 i et forsøk på å berge helsen. Han bodde i Roma i et hus på høyre side om Spansketrappen; huset er i dag museum.
