John Langshaw Austin
John Langshaw Austin (1911–1960) var en britisk filosof innen emnet språkfilosofi. Han ble utdannet ved Shrewsbury School og Balliol College, Oxford University. Austin er viden knyttet til begrepet talehandling og ideen om at talen i seg selv er en form for handling. Følgelig, i hans forståelse, er språket ikke bare en passiv praksis med å beskrive en gitt virkelighet, men en bestemt praksis som kan brukes til å oppfinne og påvirke realiteter. Hans arbeid på 1950-tallet har gitt både en teoretisk oversikt og terminologi for det moderne studiet av talehandlinger som ble utviklet på et senere tidspunkt, for eksempel av den amerikanske filosofen John R. Searle som også ble utdannet ved Oxford, François Recanati, Robert M. Harnish og William P. Alston. Austin gjorde også andre viktige bidrag til filosofi, av en helt annen sort. Han oversatte flere viktige filosofiske verker som skaffet ham en plass innen analytisk filosofi. Hans oversettelser blir fremdeles mye brukt den dag i dag. Etter å ha tjenestegjort i Secret Intelligence Service under andre verdenskrig, ble Austin ansatt som professor i moralfilosofi ved Oxford University. Austin besøkte Harvard flere ganger i midten av femtiårene, der han også holdt flere forelesninger og debatter om filosofi og språk. Han var president for den Aristotelian Society fra 1956 til 1957. Austin døde i en alder av 48 år, av leverkreft, i 1960. På denne tiden utviklet han en semantisk teori basert på lydsymbolikk. Referanser
|