Jonathan Miller
Jonathan Wolfe Miller (født 21. juli 1934, død 27. november 2019) var en britisk teater- og operaleder, skuespiller, forfatter, programleder (TV), humorist og lege. Etter at han studerte medisin og spesialiserte seg i nevrologi sent i 1950-årene, ble han tidlig i 1960-åra kjent for sin rolle i komedien Beyond the Fringe. Der spilte han sammen med Peter Cook, Dudley Moore og Alan Bennett. Han begynte å regissere operaer i 1970-åra, og har siden blitt en av verdens ledende operasjefer med flere klassiske produksjoner på sin merittliste. Hans best kjente produksjon er antagelig en oppsetning av Rigoletto i mafia-stil, som er plassert i 1950-åras Little Italy på Manhattan. I de første åra til National Theatre var han assisterende direktør der, og ledet senere Old Vic Theatre. Som forfatter/programleder av mer enn et dusin BBC-dokumentarer er han blitt en velkjent fjernsynpersonlighet, både i Storbritannia og USA. BiografiTidlig livMiller vokste opp i St John's Wood, London, i en veletablert jødisk familie. Hans far, Emanuel (1892–1970) var militærlege og psykiater i Harley House. Han led av alvorlig revmatisme. Hans mor, Betty Miller (født Spiro) var forfatter (noveller og biografi). Søsteren Sarah (død 2006) arbeidet i fjernsynet i mange år og aktivt troende jøde, mens broren Jonathan Miller selv var ateist, og unnvek religion. Han ble utdannet ved Taunton School[8] og St Paul's School, London[9] hvor han tidlig utviklet en (og livslang) interesse i biologi. Miller studerte naturvitenskap og medisin ved St John's College, Cambridge (MB BCh, 1959), hvor han var medlem av Cambridge Apostles før University College, London. Mens han studerte medisin, ble Miller involvert i Cambridge Footlights som han omtalte omtales i Out of the Blue (1954) og Between the Lines (1955). Han fikk gode kritikker for begge, og spesielt for sin opptreden. Dette førte til at han senere opptrådte i flere radio og TV-show mens han fortsatte studerte. Disse opptredener omfattet Saturday Night on the Light, Tonight og Sunday Night at the London Palladium. Han tok legeeksamen i 1959 og hadde turnustjeneste i to år ved blant annet Central Middlesex Hospital. 1960-årene og Beyond the FringeMiller hjalp til med å skrive og produsere en musical Beyond the Fringe, som fikk premiere på festspillene i Edinburgh i august 1960. Dette fremmet, ikke bare hans, men også karrieren til Alan Bennett, Peter Cook og Dudley Moore. Miller tok farvel med dette show kort tid etter at han flyttet fra London til Broadway i 1962, og tok over som redaktør og programleder for BBCs flaggskip, kunstprogramet Monitor i 1965. Alle alle disse oppnevnelser var klare invitasjoner. Oppnevnelsen til Monitor kom fordi Miller hadde kontaktet Huw Wheldon om å få delta i BBCs opplæringsprogram.. Wheldon forsikret ham om at han ville «pick it up as he went along».[klargjør] Millers første erfaring i å lede et en-manns show var John Osbornes, hvis Under Plain Cover som han ledet i 1962.[10] I 1964 ledet han The Old Glory av den amerikanske poet Robert Lowell i New York City. Det var den første oppsetning produsert ved American Place Theatre med Frank Langella, Roscoe, Lee Brown og Lester Rawlins. stykket vant fem Oscar. Stykket vant også Obie Awards i 1965 inklusive en pris for "Best American Play" så vel som pris til Langella, Brown og Rawlins.[11][12][13][14] Han skrev, produserte og ledet en TV-versjon av Alice in Wonderland (1966) for BBC. Han fulgte denne gang med Whistle and I will Come to You (1968) med Michael Hordern, en fjernsynsoppføring av M.R. James' spøkelseshistorie fra 1904 Oh, Whistle, and I will Come to You, My Lad. I 1970 var hans reputasjon i britisk teater slik at han fikk lede National Theatre Companys produksjon av The Merchant of Venice med Laurence Olivier. Han trakk seg senere tilbake som assisterende direktør. 1970-årene: Medisinens historie og operaMiller hadde et stipend for å forske medisinens historie ved University College London fra 1970 til 1973. I 1974 begynte han også å lede og produsere opera for Kent Opera and Glyndebourne etterfulgt av en ny produksjon av Figaros bryllup for den engelske nasjonale opera i 1978. Miller hadde blitt en av verdens ledende opera direktører med klassiske produksjoner, som Rigoletto (i 1975 og 1982) og operetten The Mikado (i 1987). Miller trakk på sin egen erfaring som lege, forfatter og programleder i BBCs fjernsynsserie The Body in Question (1978),[15] hvilket forårsakeit noen kontroverser da han viste obduksjon av et kadaver. Han var også en tid visepresident for en kampanje som fremmet likhet for Homoseksuelle[16] 1980-årene: Shakespeare og nevropsykologiIn 1980 ble Miller overtalt til å gå med i det problematiske BBC Television Shakespeare prosjekt (1978–85). Han ble produsent (1980–82) og ledet seks av sendingene selv, startet med et som ble godt mottatt: Taming of the Shrew med John Cleese. Tidlig på 1980-tallet var Miller en populær og hyppig gjest i PBS' program: Dick Cavett Show. Miller skrev og presenterte BBCs fjernsynsserier og ledsaget de med en bok: States of Mind i 1983 og samme år, ledet han Roger Daltrey som Machbeth, den fredløse helt i BBCs produksjon av John Gays opera-ballade fra 1728. The Beggar's Opera. I 1984 studerte han nevropskologi med Dr. Sandra Witelson ved McMaster University i Hamilton, Ontario, Canada, før han ble forsker i nevropskologi ved University of Sussex følgende år. 1990-åreneIn 1990 skrev og presenterte Miller en felles BBC/kanadisk produksjon med tittelen Born Talking: A Personal Inquiry into Language. Serien som var i fire dele så på tilegnelse av språk og kompleksiteten ved å gjengi språket. Miller skrev så og presenterte fjernsynsserien Madness (1991) og Jonathan Miller i Reflection (1998). Serien på fem programmer, Madness gikk på PBS i 1991. Den viste en kort historie om galskap og hadde intervjuer med forskere i psykiatri, kliniske psykiatere og pasienter i terapi. 2000-tallet: Ateisme og tilbake teaterI 2004 skrev Miller og presenterte en TV-serie om ateisme kalt Atheism: A Rough History of Disbelief (mer vanlig referert til som Jonathan Miller's Brief History of Disbelief) for BBC, kanal Fire. hvor han utforsket røttene til sin egen ateisme og undersøkte ateismens historie i verden, holdt individuelle samtaler, debatter og diskusjoner i serien som man ikke fant sendetid for ble sendt i en annen serie på seks deler kalt The Atheism Tapes. Han opptådte også i et program i BBC, kanal 2 i februar 2004 kalt What the World Thinks of God. Det ble også ble sendt fra New York. Den originale serie på tre deler ble overført til Public Television i USA fra 4. mai 2007, sponset i fellesskap av American Ethical Union American Humanist Association, Center for Inquiry, the HKH Foundation og Institute for Humanist Studies I 2007 ledet Miller The Cherry Orchard ved The Crucible Sheffield, hans første arbeide på britisk scene på ti år. Han ledet også Monteverdis L'Orfeo i Manchester og Bristol og med Der Rosenkavalier i Tokyo og holdt foredrag over hele England i 2007 kalt An Audience with Jonathan Miller hvor han snakket om sitt liv i en time, og så svarte på spørsmål. Han var også kurator ved Imperial War Museum under en utstilling om kamuflasje. Han deltok også ved Royal Society of the Arts i London hvor han diskuterte humour (4. juli 2007) og ved British Library om religion (3. september 2007). I januar 2009, etter et avbrekk på tolv år returnerte Miller til English National Opera for å lede sin egen produksjon av La Bohème, notable for dens 1930-års setting. Samme produksjon ble oppført ved Cincinnati Opera i juli 2010, også ledet av Miller. 2010-åreneDen 15. september 2010 skrev Miller, sammen med 54 andre kjente personer under på et åpent brev som ble publisert i The Guardian, hvor de tilkjennega opposisjon ti Pave Benedict XVI's statsbesøk til UK.[17] I april og mai 2011, dirigerte Miller Verdis La Traviata i Vancouver, Canada,[18] og i februar og mars 2012, Mozarts Cosi fan tutte i Washington D.C.,USA.[19] Personlig livMiller giftet seg med Helen Rachel Collet i 1956. De fikk to sønner og en datter.[20] Han bor i Camden North London. Utmerkelser
BibliografiBøkerNorsk oversettelse
DiskografiSkuespiller
FilmografiSkuespiller
Director
Presenter-writer
Referanser
Eksterne lenker
|