|
Joseph Walk
Joseph Walk (født 27. januar 1914 i Breslau i Det tyske keiserrike, død 26. mai 2005) var en tysk-israelsk pedagog og historiker som beskjeftiget seg med moderne jødisk historie. Han var en av grunnleggerne, og tidvis leder, av den religiøs-sionistiske fredsbevegelsen «Os ve Sjalom».[5][6] Liv og virkeEtter abitur i Breslau studerte han fra 1932 til 1933 ved det jødiske lærerseminar i Köln og vendte så tilbake til Breslau, der han underviste ved jødiske almenskoler. Senere vekslet han over til den rabbinske læreanstalt i Frankfurt am Main. I 1936 emigrerte han Palestina og virket der i fem år som lærer og oppdrager i forskjellige grupper av den religiøs ungdoms-aliyah. Så var han lærer til 1952 i Sde Jaakov[7] og Afula, avbrutt 1947/48 med et opphold i Marquain i Belgia som leder av det sionistiske barnehjemmet Beit Bachad.[8] Fra 1952 tils 1954 virket han for Israels skoleoppsyn og studerte samtidig pedagogikk og jødisk historie i Jerusalem.[trenger referanse] Parallelt til dette grunnla han frem til 1964 lærerskoler i Haifa, Tel Aviv og Jerusalem,som han ledet i perioder. Fra 1964 til 1981 underviste han i pedagogikk ved Bar-Ilan-universitetet i Ramat Gan og arbeidet som instituttleder for yngre jødisk diasporahistorie ved Yad Vashem. I tiden 1978 til 1982 og fra 1992 ledet han Leo Baeck-instituttet i Jerusalem. Hans bøker fra denne tid ble klassikere i forskningen om Det tredje rike: I 1981 dokumentasjonen Das Sonderrecht für die Juden im NS-Staat med den antijødiske lovgivning i Tyskland, i 1988 Kurzbiographien zur Geschichte der Juden 1918–1945.[9] Skrifter i utvalg
Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||
