Joseph Wolff

Joseph Wolff
Født		1795[1][2][3][4] Weilersbach[5]
Død		2. mai 1862[6][7] Isle Brewers[5]
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, misjonær, anglikansk prest
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen University of Cambridge
Ektefelle		Lady Georgiana Mary Walpole (1827–)[8]
Barn		Henry Drummond Wolff
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Joseph Wolff på Commons

Joseph Wolff (født i 1795 i Weilersbach i Tyskland, død 2. mai 1862 i Isle Brewers i Somerset) var en kristen misjonær av jødisk opphav. Han reiste vidt og bredt og fikk tilnavnet «the missionary to the world».^[9] Han utgav en rekke skildringer av sine reiser; særlig kjent ble Travels and Adventures of Joseph Wolff (2 bind, London, 1860).

Joseph Wolffs far David Wolff (født 1760) var i 1790 rabbiner i Weilersbach (da del av Kissingen i Halle) og Uehlfeld, var rabbiner i Jebenhausen i Württemberg mellom 1804 og 1807, og sendte sønnen til det lutherske lyceum i Stuttgart.^[10]

Joseph konverterte til kristendommen etter lesning av biskop Johann Michael von Sailers bøker, og ble døpt i den katolske kirke i 1812 av abbeden av den benediktinke abbediet Emaus nær Praha.^[11]

Wolff ble orientalist av akademisk retning, og studerte ved universitetet i Tübingen og i Roma; der ble han imidlertid utvist fra Collegio di Propaganda i 1818 etter å ha gått til angrep på kirkens ufeilbarlighet og etter å ha kritisert sine lærere. Etter et kort opphold i redemptoristklosteret i Val Sainte nær Fribourg i Sveits fortsatte han til London, der han gikk over til den anglikanske kirke. Han fortsatte så sine orientalske og teologiske studier ved universitetet i Cambridge.

I 1821 begynte han sitt virke som misjonær i Orienten med besøk til Egypt, Sinaihalvøya, Jerusalem, Aleppo, Mesopotamia, Persia, Georgia og på Krim. Han vendte tilbake til England i 1826.

I 1828 la Wolff ut på leting etter Israels ti tapte stammer, og reiste under store strapatser gjennom Anatolia, Armenia, Turkestan og Afghanistan til Simla og Calcutta, og preket den kristne tro underveis. Han besøkte Madras, Pondicherry, Tinnevelly, Goa og Bombay og vendte hjem via Egypt og Malta.

I 1836 fant han Samuel Gobat i Etiopia, tok ham med til Jidda, og han fortsatte så selv til Jemen og Bombay, og så videre til USA. Der ble han ordinert til diakon den 26. september 1837 i Newark i New Jersey. Trinity College i Dublin gav ham et æresdoktorat i rettslære.

Han ble presteviet i 1838 av Richard Mant, den anglikanske biskop av Down and Connor. Samme år fikk han kall til Linthwaite i Yorkshire.

Under en reise på vei til Bukhara fant han ut at Herrens snarlige gjenkomst var forvente av et lite og isolert folk. Araberne i Jemen, sa han, var i besittelse av en bok kalt «Seera», som gav forvarsel om Kristi komme og hans herredømme i herlighet, og de forventer, skriver han, at store ting ville finne sted i året 1840.^[12]

«In Yemen I spent six days with the Rechabites. They drink no wine, plant no vineyards, sow no seed, live in tents, and remember the words of Jonadab, the son of Rechab. With them were the children of Israel of the tribe of Dan, . . . who expect, in common with the children of Rechab, the speedy arrival of the Messiah in the clouds of heaven.».^[13][14]

I 1843 kom Wolff til Bukhara (bukharajødenes hjem) for å lete etter to britiswke offiserer, oberstløytnant Charles Stoddart og kaptein Arthur Conolly, som var blitt satt i fengsel av emiren der, Nasrullah Khan, i juni 1842. Da var allerede blitt henrettet, fant han ut, og som Wolff senere beskrev ble hans eget liv bare spart fordi emiren brøt ut i ukontrollert latter ved synet av Wolff i fulle geistlige gevanter. Hans Narrative av denne reisten ble utgitt i syn opplag mellom 1845 og 1852. I 1938 fulgte Fitzroy Maclean, den gang en ung diplomat, hans reiserute, reisende incognito.

Joseph Wolff traff sin første hustru i 1826 gjennom Edward Irving, som introduserte ham til Lady Georgiana Mary Walpole, en etterkommre av Robert Walpole, Storbritannias første statsminister. Paret giftet seg 26. februar 1827.^[15]

I 1845 fikk han sognet Isle Brewers i Somerset. Etter hustruens død den 16, januar 1859,^[16] giftet han seg i mai 1861 med Louisa Decima, datter av James King, rektor for St. Peter-le-Poer i London. Han var i ferd med å planlegge nok en stor misjonsreise da han døde i Isle Brewers den 2. mai 1862.

• Missionary journal and memoir of the Rev. Joseph Wolff,[1] written by himself; revised and edited by John Bayford. London, J. Duncan, 1824. Further editions: 1827, 1829.
• Researches and missionary labours among the Jews, Mohammedans, and other sects. London, J. Nisbet & Co., 1835. Reprints:
  • Philadelphia, O. Rogers, 1837
• Journal of the Rev. Joseph Wolff ...: In a Series of Letters to Sir Thomas Baring, Bart. : Containing an Account of His Missionary Labours from the Years 1827 to 1831 : and from the Years 1835 to 1838. London, James Burns, 1839.
• Narrative of a mission to Bokhara, in the years 1843–1845, to ascertain the fate of Colonel Stoddart and Captain Conolly. London, J.W. Parker, 1845. First and second (revised) edition both came out in 1845. Volume 1[2]Volume 2

Reprints:

• • New York, Harper & Bros., 1845
  • Edinburgh and London, William Blackwood & Sons, 1848
  • New York, Arno Press, 1970 ISBN 0-405-03072-X
  • Elibron Classics, 2001, ISBN 1-4021-6116-6
  • A mission to Bokhara. Edited and abridged with an introduction by Guy Wint. London, Routledge & K. Paul, 1969. ISBN 0-7100-6456-X
• Travels and adventures of the Rev. Joseph Wolff, D.D., LL. D: Vicar of Ile Brewers, near Taunton; and late missionary to the Jews and Muhammadans in Persia, Bokhara, Cashmeer, etc. [3] London, Saunders, Otley and Co., 1861.

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Joseph Wolff Wolff.

• Biography at the Jewish Encyclopedia
• Hopkins, Hugh Evan, Sublime vagabond: the life of Joseph Wolff – missionary extraordinary, foreword by Sir Fitzroy Maclean, Worthing: Churchman, 1984, ISBN 1-85093-002-3
• Dr Wolff's new mission: being the Rev. Wolff's determination to set out again on a missionary tour in Armenia, and Yarkand in Chinese Tartary, returning to England via Kamtschatka and Moscow, as soon as his church, now building at Ile-Brewers, is completed, and his autobiography, now in course of publication is finished, London: Saunders, Otley, and Co., 1860. (8p)
• Gidney, W. T., Joseph Wolff, (Biographies of eminent Hebrew Christians), London Society for Promoting Christianity Amongst the Jews, 1903
• Palmer, Felix Henry Price, Joseph Wolff. His romantic life and travels, etc, London: Heath Cranton, 1935
• Riggans, Walter, Joseph Wolff, in Gerald, H. Anderson (ed.) Biographical Dictionary of Christian Missions. Grand Rapids / Cambridge: William B, Eerdmans Co. 1998., p. 746.

• M. G. Bowler. To a Different Drum: Joseph Wolff: Hebrew-Christian Missionary, in the archives of 'Christian Witness to Israel'.
• Joseph Wolff (1861). Travels and adventures of the Rev. Joseph Wolff, in Internet Archive.
• White, Ellen A great religious awakening in the Great Controversy