Judgment Day: My Years with Ayn Rand

Judgment Day: My Years with Ayn Rand inneholder Nathaniel Brandens memoarer. De beskriver særlig forholdet mellom ham selv og hans tidligere mentor og elsker, Ayn Rand. Den første utgaven ble gitt ut i 1989, men en revidert utgave kom senere ut under tittelen My Years with Ayn Rand (1999).

I en anmeldelse for The New York Times hevdet Susan Brownmiller at Brandens memoarer var «en pinlig virksomhet» som inneholdt «en massiv dose psyko-babling».^[1] Joseph Sobran skrev i en anmeldelse av boken for National Review at Branden hadde «et lag med kalifornisk psyko-babling», og at han «til tider var hard mot seg selv, men nesten ikke hard nok».^[2] I en anmeldelse for The Toledo Blade ble det hevdet at boken tilbød «interessante glimt fra Ayn Rand og hennes liv», men også at «det var bemerkelsesverdig at Branden i de fleste situasjoner havner på den riktige siden, eller i det minste på den mindre onde».^[3]

Liberty-redaktør R.W. Bradford kalte boken et «verdifullt arbeide» som «tilbyr hittil ukjente detaljer» om Brandens forhold til Rand, men mente også at den gav et «lite flatterende selvportrett» av Branden, noe som gjorde Bradford mer sympatisk innstilt til Rand. Han kritiserte også Brandens noe foraktfulle omtaler av sine tidligere samarbeidspartnere i objektivist-bevegelsen.^[4]

Boken ble også anmeldt i Los Angeles Times,^[5] The Washington Post,^[6] Chronicles, og Kirkus Reviews.

I forordet til den reviderte 1999-utgaven skrev Branden at han både hadde lagt til og fjernet innhold, og også korrigert «faktiske feil» og «utilsiktede og villedende implikasjoner» fra den første utgaven. Han håpet også «å gi en mer balansert skildring av enkelte personer som [han hadde hatt] fiendtlige forhold til».^[7]