|
Kinas lutherske kirke
Kinas lutherske kirke (tradisjonelle tegn: 中華信義會; pinyin: Zhonghua Xinyi Hui) var et luthersk kirkelig fellesskap i Kina fra 1920 til 1951. Den ble opprettet som resultat av de konsultasjoner mellom de forskjellige lutherske misjonsgrupper i Kina som ble satt i gang under China Centenary Missionary Conference avholdt i Shanghai i 1907.[1] Kirken overlevde den kinesiske borgerkrig som en samlet enhet, men ble deretter gradvis absorbert av Den Protestantiske Tre Selv Patriotiske Bevegelse. HistorieDe første lutherske kirker i Kina var resultat av det arbeid som vestlige misjonsselskaper nedla på 1800-tallet. I 1907 var det ikke mindre enn 25 europeiske eller amerikanske lutherske misjonsorganisasjoner som virket i Kina, de fleste uavhengig av hverandre, men mange innen og koordinert med andre organisasjoner som China Inland Mission.[2] Tidlig historie (1831-1847) Karl Gützlaff (med kinesisk navn 郭實臘 = Guō Shílà) anses som den første lutherske kinamisjonær. Han var opprinnelig tilknyttet Det nederlandske misjonsselskap og ankom Øst-Asia i 1823. Men ettersom Kina da håndhevet den stengte dørs politikk kunne han ikke sette fot på kinesisk grunn før i 1831. Han kom da til Tianjin og klarte å dele ut noen religiøse pamfletter og evangelietraktater.[3] Selv om Gützlaffs metoder og resultater var kontroversielle[4] var blant hans hovedbidrag å fremme tanken om misjon på kinesiske misjonsfelter blant europeiske misjonsselskaper, særlig blant lutheranerne. De første lutherske misjoner (1847-1890) Etter Gützlaffs misjonsappeller ble det sendt misjonærer til Kina fra tre tyske misjonsselskaper; Barmenmisjonen (senere kjent som Det rhinske misjonsselskap, 禮賢會), Berlins misjonsselskap (巴陵信義會) og Baselmisjonen (巴色會). Den 19. mars 1847 kom Theodor Hamberg og Rudolph Lechler (begge fra Baselmisjonen) sammen med Heinrich Köster og Ferdinand Genähr (begge fra Barmenmisjonen) til Hongkong. Under Gützlaffs ledelse begynte de å virke i forskjellige deler av provinsen Guangdong. Baselmisjonærene konsentrerte seg om hakkatalende i provinsens østlige del mens Barmenmisjonærene arbeidet blant kantonesisktalende vest i provinsen. De kirker de grunnla ble kalt Chongzhen-kirken (Tsung-Tsin-kirken eller 崇真會) og Lixian-kirken (Den rhinske kirke eller 禮賢會). Berlins misjonsselskap sendte sine første misjonærer i 1851 og holdt seg til å begynne med til hakkatalende i Guangdongprovinsen. Etterhvert utvidet de sitt virke til mandarintalende i provinsene Jiangxi og Shandong. Den kirke de grunnla ble etterhvert kjent som Yuegan-kirken (越贛會).[5] Andre lutherske misjoner (1890-1907)Mellom 1890 og 1907 opprettet en rekke amerikanske og skandinaviske lutherske misjonsselskaper et nærvær i Kina. Blant de viktigste er[6][7] :
Henimot union (1907-1920)China Centenary Missionary Conference ble avholdt mellom 25. april og 8. mai 1907 i Shanghai til minne om hundreårsdagen for Robert Morrisons ankomst til Kina. Han var den første lutherske kinamisjonær. Ifølge det Index of Missions som ble offentliggjort under konferansen var det da 25 misjonsgrupper med luthersk bakgrunn som virket i Kina.[9] Bokseropprøret i 1900 og andre begivenheter bidro til at man mente at det ville være nyttig om de forskjellige lutherske gruppene forente seg i en eneste organisasjon for å kunne virke mer effektfullt i Kina. Ankomsten av ytterligere lutherske misjonsselskaper til Kina etter 1907, som Evangelical Lutheran Mission for China eller 福音道路德教 (1913), Den lutherske frikirkes misjon eller 信義公理會 (1917) og Svenska kyrkans mission eller 湘北瑞華信義會 (1918), aksentuerte behovet fot en nasjonal luthersk union.[10] I mai 1907 ble en luthersk misjonskonsultasjon avholdt med representanter fra ti lutherske misjonsgrupper. Selv om det var generell enighet om at luthersk enhet var et viktig mål, meldte det seg også motforestillinger om språkforskjeller på misjonsmarken, de forskjellige nasjonale bakgrunner og det dårlig utviklede transportsystemet. Men man ble i alle fall enige om uttrykket Xinyi (信義), som betyr tro og rettskaffenhet, fordi det kunne tjene som illustrasjon av Luthers lære om rettferdiggjørelse ved troen alene. De ble enige om at enhet først burde virkeliggjøres på litteraturens og undervisningens områder, og at fem misjonsgrupper i de sentrale kinesiske provinsen skulle gå i brodden for å danne en union. Resultatet av konferansen ble dannelsen av en Union Lutheran Conference (ULC) som fikk mandat til å følge opp og implementere de forslag som var blitt drøftet.[11] Fra 28. til 30. august 1908 ble det første ULC-møte avholdt i Jigongshan («Hanekyllingfjellet» (Wade-Giles: Kikungshan; tradisjonell skrift 雞公山) i Henan, og under denne og påfølgende konferanser ble det trukket opp planer for bokutgivelser, sammenstillingben av en salmebok, utviklingen av gudstjenesteliturgier, opprettelse av skoler og forberedelse av en nasjonal luthersk kirke. Prioritet ble gitt til opprettelsen av et luthersk unionsseminar. Den 29. mars 1913 ble Lutheran Theological Seminary eller 信義神學院 (LTS) åpnet i Shekou (Shekow) i Hubei. Seminaret ble finansiert av The American Lutheran Mission, The Hauge's Synod Mission, Det norske misjonsselskap og Det finske misjonsselskap. Oscar R. Wold fra The Hauge Synod Mission ble valgt til seminarets første president, og dets campus ble innviet 19. oktober samme år. Seminaret hadde også et forlagshus, og fra 15. september 1913 utgav det tidsskriftet The Lutheran Bulletin som betjente de forskjellige lutherske misjonsgruppene i Kina. I 1915 ble det dannet en midlertidig komité for Kinas lutherske kirke, og den tok fatt på siste etappe, opprettelsen av en eneste nasjonal kinesisk kirke. Under det annet ULC-møtet i 1917 ble alle forberedelser, derimblant utkast til konstitusjonene, ferdigstilt.[12] Kinas lutherske kirke (1920-1951)Den forente Kinas lutherske kirke ble formelt opprettet den 22. august 1920 i Jigongshan i Henan og dens første generalforsamling trådte også sammen der. Første generalforsamling (1920)Første generalforsamling møttes fra 22. til 29. august 1920 i Jigongshan og vedtok LCCs konstitusjoner. Forkortelsen LCC kommer fra det engelske navnet Lutheran Church of China. Fem misjonsgrupper deltok på grunnleggelsesmøtet, og de ble til LCCs første fem synoder:
Oscar Wold ble valgt til LCCs første president, og det ble vedtatt en resolusjon som oppfordret alle LCC-synoder så vel som andre kirker i Kina om å feire den kinesiske midthøstfesten som faller på den 15. dag av den 8. måned av Den kinesiske kalender som en takksigelsesfest.[13][14] Annen generalforsamling (1924)Forsamlingen trådte sammen med ett års forsinkelse i Taohualun i Hunan fra 30. mars til 2. april 1924. Forsinkelsen skyldtes politisk uro i Hunan. Det lutherske kolleg som Svenska kyrkan hadde gitt løfter om under forrige generalforsamling ble besluttet lagt til Taohualun, sammen med andre LCC-institusjoner, ettersom stedet var et støttepunkt for både Det norske misjonsselskap og Xiangzhong-synoden. Det lutherske kollegiet klarte imidlertid ikke å overleve de store politiske uroligheter som preget Kina under disse årene, og måtte stenges i 1931. To nye synoder ble innlemmet i LCC under dette møtet[15] :
Ledelsen av Lutheran Board of Publication ble nå overført til LCC, og dette markerte det første skritt mot at det kinesiske lutherske litterære arbeid kom over på kinesiske hender. Tredje generalforsamling (1928)Fortsatt politisk uro i Kina sinket den tredje generalforsamling, opprinnelig berammet til høsten 1926, slik at den ikke kunne tre sammen før i mai 1928. Møtestedet ble også endret fra Xuchang i Henan til det lutherske teologiske seminar i Shekou. En revidert Lutheran Book of Worship & Liturgy ble approbert, og de følgrende synoder tilkom[16]:
Fjerde generalforsamling (1931)Møtet fant sted i Qingdao i Shandong fra 21. til 28. juni 1931. Blant de viktigere vedtak var det som fastslo et forholdstall på 1:1 for kinesiske og ikke-kinesiske representanter fra hver synode for Nasjonalrådet, og opprettelsen av en bibelskole for kvinner i Qingdao.[17] Femte generalforsamling (1934)Møtet fant sted i YMCAs lokaler i Shanghai fra 10. til 15. juni 1934. Det ble satt opp regler og prinsipper for en eventuell opptakelse av folk fra ikke-lutherske vekkelsesbevegelser. Dette hadde sin bakgrunn i de voksende vekkelsesbevegelser, ledet av personligheter som John Sung og Wang Mingdao og andre og som hadde både positive og negative konsekvenser for mange lutherske menigheter.[18] Sjette generalforsamling (1937)Dette var den siste genetralforsamlingen før Den annen sino-japanske krig. Den ble avholdt fra 13. til 18. juni 1937 i Loyang i Henan. Vidtgående planer ble lagt, blant annet om en uttalense om sosiale spørsmål sett fra et luthersk ståsted, opprettelsen av en ungdomskomite, utvidelsen av teologiundervisning og av litterært arbeid. Det ble også vedtatt å ekskommunisere medlemme rsom praktiserte konkubinat eller polygyni.[19] Syvende generalforsamling (1946)Møtet skulle egentlig ha funnet sted i Guangzhou i 1940, men måtte utsettes på grunn av krigen mellom Kina og Japan. Det ble til sist avholdt fra 21. til 25. oktober 1946 ved seminaret i Shekou. Ifølgfe en ufullstendig oversikt hadde kirkemedlemskapet øket med 62 % fra 47.473 da siste møte ble holdt, og til 76.953 rett etter krigen.[20] Det ble vedtatt en rekke viktige resolusjoner, som å søke om medlemskap i Det lutherske verdensforbund som nettopp var blitt opprettet. Man bestemte seg for å sende en delegasjojn til LVFs første generalforsamling i Lund i Sverige i 1947. Man bad også den Lutheran Church - Missouri Synod-tilknyttede Evangelical Lutheran Mission for China om å slutte seg til The Lutheran Board of Publications. Flere synoder ble opptatt i LCC :
På grunn av de skiftende omstendigheter og den kinesiske borgerkrig ble denne generalforsamlingen den siste der alle synodene var i stand til å la seg representere. Åttende generalforsamling (1949)Etter at det meste av Fastlands-Kina var blitt erobret av Det kinesiske kommunistpartis styrker kunne ikke det planlagte møtet i Guangzhou i oktober 1949 ikke avholdes. Det lot seg heller ikke gjøre å flytte generalforsamlingen til Hongkong. Men den nasjonale president, Peng Fu, som den gang var i Hongkong, bestemte seg til slutt at man skulle avholde et «nasjonalt rådsmøte». Dette 27. rådsmøte i Tao Fong Shan i Shatin i Hongkong den 4- og 5. november 1949. Tao Fong Shan hadde vært senter for Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (道友會) siden 1930 og var også den midlertidige campus for det lutherske seminar etter at det måtte evakuere Shekou den 1. desember 1948. Fire nye medlemmer ble innlemmet i LCC[21]:
I pakt med LCCs regelverk ble de fire synodene gitt nye navn i henhold til de områder der de hadde sine tyngdepunkter (se navn i parentesene ovenfor). Men ettersom både Rhinermisjonen og Baselmisjonen hadde virket i landet i over hundre år og arbeidet i Daoyouhui hadde vært svært særegent ble det vanskelig å finne treffende navn.[22] Men ettersom det politiske bilde endret seg ble spørsmålet etterhvert uaktuelt. Nå hadde det overveldende flertall av lutherske misjoner i Kina sluttet seg til LCC, og ifølge de ufullstendige statistikker som kunne oppsettes hadde LCC nå 104.799 medlemmer. Den var dermed ett av de største protestantiske trossamfunn i Kina.[23] Kinas lutherske kirke 1950-1951Den 25. januar 1951, mens kirkens nasjonale president var forhindret fra å reise inn i Kina igjen, gjennomførte LCC et utvidet rådsmøte i Hankou under ledelse av Yu Jun, den nasjonale visepresident. Da ble det følgende besluttet[24] :
Dette avsluttet effektivt LCC som en størrelse i Kina. I 1958 var også TLCC avskaffet ved at den gikk inn i den «postkonfesjonelle» Tre-selv-kirken og det ble innført en felles gudstjenesteliturgi for alle protestanter.[25][26] Organisasjon og strukturLCC var organisert i fire nivåer: Nasjonalforsamlingen, synodene, distriktene og menighetene. Generalforsamlingen skulle etter konstitusjonen tre sammen hvert tredje år for å velge et nasjonalråd lledet av en nasjonal president. På synode- og distriktsnivå møttes man årlig for å velge sine respektive råd, og menighetene valgte hvert år et diakonstyre. Presidenter
Arven fra Kinas lutherske kirkeSelv om LCC bare varte i 30 år som en organisert størrelse i Kina, har den gitt det viktig bidrag til utviklin gen av lutherske kirker i det østasiatiske område. Mange lutherske kirker i Hongkong, Taiwan, Malaysia og Singapore kan spore sine begynnelser tilbake til LCC. HongkongAv de åtte lutherske kirker i Hongkong kan seks spore sine røtter til LCC:
TaiwanDet er seks lutherske kirker på Taiwan, hvorav fem har røtter i LCC:
MalaysiaOf the four Lutheran churches in Malaysia, two can trace the legacy of the LCC in their work:
SingaporeDe lutherske kirker i Singapore er organisert under en nasjonal enhet som begynte som en misjon av LCC-relaterte misjonærer og arbeidere.
Referanser
|
||||||||||||||||||||
