|
Knop (knute)
  En knute er noe man lager i et materiale som er lengre enn det er tykt, og er tilstrekkelig bøyelig, slik som garn, tråd, papir, tau, fiskeline, lærstripe, bånd, smijern og så videre Knuter brukes i alle fag der det brukes tråd, tau eller liknende, blant annet i tekstilfag, fiskeri, fjellklatring; de blir imidlertid gjerne identifisert med sjømannskap, der det også er registrert det største mangfoldet av knuter. Knuter utgjør en del av arbeidet med tauverk, omenn mye arbeid med tauverk ikke omfatter knuter (for eksempel spleising). TyperKnuter kan gis en lang rekke inndelinger. To viktige grupper er sirknuter, eller pynteknuter, og bruksknuter. Bruksknutene kan grovt deles inn i knoper og stikk. Ordet «knop» betegner etymologisk en «knapp», en knute i et tau som lager en fortykning på dette tauet. En knop er en stabil tredimensjonal figur, der tauet etter å ha blitt ført etter et bestemt skjema (knuten er blitt «slått»), og strammet, i de aller fleste tilfellene står under beknip, slik at knuten ikke går opp igjen. Et stikk er en knute som slås for å feste et tau til en annen gjenstand. I motsetning til en knop har et stikk ofte ingen egen stabil form, og løser seg ofte opp dersom festet blir fjernet. Stikk som brukes til å skjøte tau ble historisk kalt «heling»; mange av dem har navn med «-bend». Gode knuter skal være lette å slå og lette å løse, samtidig som de skal sitte godt og ikke gå opp i utide. Ulempen med knuter er at de kan redusere bruddstyrken i et tau sterkt, noe som ikke er tilfelle med spleising. Knuter i brukKnuter var viktige å kunne i mange sammenhenger. Seilskutetidens sjøfart stilte de største krav til knutekunnskap. Det var også vanlig å lage matte og taukledning, såkalt platting, på annet tauverk, treverk og metalldeler. På fisketur trenger man en rekke knuter for å få krok, fortom og snøre til å henge sammen. Redningsarbeid, kirurgi, camping, trefelling, fjellklatring, huleklatring, ridning, dyrehold, kokekunst og jordbruk er også aktiviteter hvor man ofte har bruk for knuter. Å klare å knyte skolisser var en av barndommens små triumfer. Noen knuter har tilknyttede fortellinger. Fra gresk antikk historie kjenner man den gordiske knute, som erobrerkongen Aleksander den store løste med et sverdhugg. Gylvaginning i den Ynge Edda forteller om jotnen Skryme som lukker nisteskreppa til Åke-Tor med en knute han ikke klarer å løse, så Tor i raseri prøver å slå den sovende Skryme ihjel.[trenger referanse] På engelsk heter sjauerknop «Matthew Walker Knot», og denne Matthew Walker var etter sigende en mann som var dømt til døden. Han ble lovt benådning hvis han laget en knute ingen maktet å løse – og han klarte dette.[trenger referanse] Matthew Walker-knop legges som avsluttende fortykning i en tauende (tamp), og hindrer at den glir ut av for eksempel en ring eller malje i seil. Knuter kunne også brukes til å fastholde informasjon. Quipu i Latin-Amerika kunne fungere som et symbolsystem. Grønlandsstikk kunne i heraldikk benyttes som tegn på tilhørighet til en adelsfamilie. «Den sanne elskers knute» kunne benyttes som et tegn på folovelse. Flaskeknop ble i sin tid benyttet for å fri per brev og få svar. To ferske gren kunne knytes sammen og effekten av plantevekst på knuten kunne tolkes om sjansene for et mulig fremtidig ekteskap. Underholdende knutetriks på scenen eller i selskaper er en gjenganger. IdentifiseringKnuter har blir funnet opp mange ganger og på mange steder, av ulike brukere og til ulike bruksområder, og derfor kan samme knute ha ulike navn. Enkelte knuter har mange varianter; noen bruker samme navn på dem alle, andre gir hver variant et eget navn. Knuter er derfor, med tapet av kunnskapen fra seilskutetiden, et fagområde med uklar terminologi. En godt etablert konvensjon er å identifisere knuten med ABOK-nummeret. ABOK viser til The Ashley Book of Knots. Boka inneholder i underkant av 4000 nummererte knuter, og ca. 7000 illustrasjoner av disse; for eksempel er pålestikk knuten ABOK #1010. På grunn av sykdom rakk ikke forfatteren selv å tilrettelegge en ny utgave der feil var rettet og nye knuter tatt inn; og originalmanus var gått tapt. International Guild of Knot Tyers[1] påtok seg ansvaret å forbedre og utgi nye utgaver av boken. BestanddelerEn knute, knop eller stikk lages på materiale som kan være en eller flere (fra tynn til tykt) wire, snøre, sene, garn, line, tau, trosse e.l. Materialet kan ha en struktur, det vil si at den kan være monofilament, eller multifilament. Multifilament kan i sin tur være slått (3 eller 4 kordeler, høyre- eller venstreslått, der kordelene gjerne er slått motsatt tauets slagning, slik at motvirkende krefter gjør tauet rigid). Multifilament kan også bli flettet, eller bestå av fiberbunt holdt sammen av sylindrisk flettet strømpe, eller en kombinasjon av flere av disse, eventuelt med andre teknikker (surring, takling). Materialet kan være tilnærmet rundt eller tilnærmet flatt, det vil si båndformet. Deler av og former i materialet man slå knuter i har fått egne navn:[2]
KategorierEn kan kategorisere knuter etter flere ulike kriterier; for eksempel gir ABOK som regel et bestemt knuteskjema et nytt navn dersom knuten anvendes av flere typer brukere (sjøfolk, klatrere) eller på ulike fagområder (landbruk, tekstilindustri). Nedenfor følger noen elementære kategorier.
Se ogsåReferanser
Eksterne lenkerDet er mange sider på internettet som viser forskjellige knuter og knop. Her er noen med norsk tekst.
Her er noen bøker online.
|
