Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Nordland

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Nordland og kommunene i dette fylket.

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Bindal (1) = H/V; Bindal (2) = Sp/SV; Bindal (3) = Bindal alternative liste; Sømna (1) = Sømna bygdeliste; Sømna (2) = Tverrpolitisk liste; Vevelstad (1) = Kommunelista; Vevelstad (2) = Samarbeidslista; Herøy = H/V/Sp; Hemnes = Hemnes samfunnsparti; Rana = Miljølisten Rana; Lurøy = Lovund tverrpolitiske liste; Træna = Sp/KrF; Rødøy (1) = Rødøy fellesliste; Rødøy (2) = Stø kurs; Gildeskål = Arnøylista; Beiarn = Beiarn bygdeliste; Fauske (1) = Alt for innbyggerne; Fauske (2) = Felleslista; Tysfjord (1) = H/KrF/V/uavhengige; Tysfjord (2) = Tverrpolitisk liste; Tysfjord (3) = Tysfjord bygdeliste; Tjeldsund (1) = Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik; Tjeldsund (2) = Hinnøysiden tverrpolitiske liste; Røst (1) = A/R/uavhengige velgere; Røst (2) = Sentrumslista (Kyst/Venstre/partipolitisk uavhengige velgere); Værøy = Felleslista for Værøy; Flakstad (1) = Flakstad distriktsliste; Flakstad (2) = Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste; Hadsel (1) = Hadsel fellesliste; Hadsel (2) = Melbu og omegn samarbeidsliste; Bø = A/H; Øksnes = Øksnes tverrpolitiske liste; Andøy = Andøylista; Moskenes (1) = Bygdelista i Moskenes; Moskenes (2) = Moskenes fellesliste;

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

I Alstahaug stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Arbeiderpartiet hadde stor framgang, opp 15,7 prosentpoeng til 32,6 prosent, og er kommunens klart største parti. På de neste plassene følger Høyre (21,2; ned 1,8) og Fremskrittspartiet (13,0; ned 2,5). Venstre hadde også god økning, og gikk opp 7,7 poeng til 9,8, mens Senterpartiet tapte mest (ned 4,8 poeng til 10,9). Ved valget i 2007 fikk Kystpartiet 4,1 prosent av stemmene og ett mandat, og Sandnessjøen tverrpolitiske liste – Bylista fikk 9,2 prosent og tre mandat. Ingen av disse stilte i 2011. Også Sosialistisk Venstreparti mista representasjonen i kommunestyret ved dette valget. Valgdeltakelsen var 60,1 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 31 til 27.

Høyres Stig Sørra måtte gå av som ordfører, og Bård Anders Langø (A) overtok i et teknisk samarbeid med Frp og V. Venstres Hanne Nora Nilssen fikk varaordførervervet.^[1]

I Andøy var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nye Andøylista. Den fikk 14,8 prosent og tre mandater. Høyre er kommunens største parti med 38,1 prosent (ned 1,6), fulgt av Arbeiderpartiet med 19,9 (ned 3,9). SV stilte ikke liste denne gangen og mista dermed sitt mandat. Valgdeltakelsen var 64,6 prosent.

Høyres Jonni Solsvik kunne etter valget gå på sin fjerde ordførerperiode. Knut Andreas Nordmo (Sp) blei valgt til varaordfører.

I Ballangen var det lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp. Ved valget i 2007 var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet størst. Denne gangen blei det Høyre og Senterpartiet. H gikk fram 18,1 prosentpoeng til 38,3, og Sp fram 3,6 til 24,3. A gikk tilbake 2,2 til 20,9, og Frp tilbake 11,9 til 10,9. SV, som fikk 2,9 prosent i 2007, stilte ikke liste. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent.

Med åtte mot sju stemmer i kommunestyret blei Høyres Anne-Rita Nicklasson gjenvalgt som ordfører, dette til tross for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde inngått en avtale om å støtte Lene Fjelldal (Sp). Ettersom Frp hadde meldt at partiet ville stemme blankt, skulle avtalen tilsi flertall for Fjelldal, men det antas at en fra Arbeiderpartiets gruppe stemte for sittende ordfører.^[2][3] Hermod Amundsen (A) fikk vervet som varaordfører.

I Beiarn var det tre alternativ: A, Sp og Beiarn bygdeliste. Sistnevnte hadde reint flertall i det avtroppende kommunestyret, men gikk nå tilbake 29,9 prosentpoeng til 23,8 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 16,6 poeng til 47,9, og Senterpartiet økte med 13,3 til 28,3. Valgdeltakelsen var 78,6 prosent.

Forhandlinger førte til at Monika Sande (Sp) blei ny ordfører og Gudbjørg Navjord (Bygdelista) ny varaordfører.^[4]

Av de landsdekkende partia var det bare Arbeiderpartiet som stilte rein liste i Bindal. Partiet, som var størst ved 2007-valget, gikk nå tilbake 8,5 prosentpoeng til 37,6 prosent. Det blei dermed forbigått av felleslista for Høyre og Venstre, som økte med 19,1 poeng til 45,4. Også Senterpartiet og SV stilte fellesliste. Den gikk tilbake 5,9 poeng til 10,0, mens den lokale Bindal alternative liste gikk ned 4,6 til 7,0. Valgdeltakelsen var 74,6 prosent.

Petter Bjørnli fra H/V kunne fortsette som ordfører etter at det var inngått en avtale om at alternativlistas eneste representant, Britt Helstad, blir varaordfører.^[5]

Det var ti lister i Bodø A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og MdG. Arbeiderpartiet er største parti med 33,9 prosent (ned 4,2 prosentpoeng), men Høyre gikk mest fram: opp 10,4 til 23,2. Partiet passert dermed Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 2,3 poeng til 22,2. Kommunen deltok i forsøket med elektronisk valg. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent.

Arbeiderpartiets Odd-Tore Fygle måtte forlate ordførerstolen etter tolv år. Ny leder for Bodøs folkevalgte blei Ole Hjartøy fra Høyre med Tom Cato Karlsen (Frp) som vara.^[6]

I Brønnøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kommunens største parti, Senterpartiet, gikk tilbake 25,0 prosentpoeng til 18,2 prosent, og måtte dermed vike plass både for Arbeiderpartiet (opp 20,8 til 35,6) og Høyre (opp 24,0 til 32,5). Også Venstre, SV og Fremskrittspartiet hadde merkbar tilbakegang, alle rundt 3–4 prosent. Brønnøy samarbeidsliste, som i perioden før hadde 8,6 prosent og to mandater, stilte ikke til valg. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent.

Tross kraftig tilbakegang kunne Senterpartiets Kjell Trælnes fortsette som ordfører, etter at det var inngått et valgteknisk samarbeid med H, Frp og V. Varaordfører blei Paul Birger Torgnes (H).^[7]

I Bø hadde felleslista mellom Arbeiderpartiet og Høyre suksess og fikk 63,7 prosent av stemmene (og 12 av 19 mandater), noe som var en framgang på 22,4 prosentpoeng. Ellers var det lister fra SV, Sp, V og Frp. Senterpartiet gikk tilbake 16,4 poeng til 12,6 prosent. Valgdeltakelsen var 69,2 prosent.

Sture Pedersen (H) kunne fortsette som ordfører, mens Sunniva Dahl (A) blei ny varaordfører.^[8]

I Dønna kunne en velge mellom A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. Her var det Sosialistisk Venstreparti som økte mest – en oppgang på 6,6 prosentpoeng gav 17,1 prosent og plassen som kommunens nest største parti. Arbeiderpartiet er størst med 32,8 prosent (opp 2,7). Fremskrittspartiet, som hadde andreplassen i forrige periode, blei nå minst av de sju partia – ned 13,3 poeng til 9,2. Kystpartiet hadde et av sine bedre resultat her, opp 5,9 til 13,4 prosent. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent.

Anne Sofie Sand Mathisen og John Erik Skjellnes Johansen (begge A) blei henholdsvis ordfører og varaordfører. Valga skjedde med støtte fra Kystpartiet og Senterpartiet.^[9]

I Evenes stilte A, SV, Sp, H og Frp opp. Høyre gikk fram heile 23,5 prosentpoeng, og med 55,3 av stemmene fikk partiet reint flertall i kommunestyret. Alle de øvrige partia gikk tilbake, Senterpartiet mest (ned 9,7 til 10,2). Arbeiderpartiet er nest største parti i kommunen (23,8 prosent; ned 4,4). Valgdeltakelsen var 70,6 prosent.

Jardar Jensen (H) kunne fortsette som ordfører, nå med partifellen Petter Paulsen i varastolen.^[10]

Folk i Fauske kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og to lokale lister, Alt for innbyggerne (som var ny) og Felleslista. Sistnevnte hadde størst framgang, opp 7,6 prosentpoeng til 15,6 prosent. Dette er det tredje beste resultatet i kommunen, etter Arbeiderpartiet (34,3 prosent, opp 5,8) og Høyre (19,3 prosent; ned 2,9). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet, ned 5,8 poeng til 13,6 prosent. Blant de øvrige partia gjorde den nye Rødt-lista det best med 4,1 prosent. Senterpartiet mista sitt mandat og er det eineste listestillende partiet som ikke kom inn i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent.

I et samarbeid mellom A, H, KrF og V fikk Arbeiderpartiet ordføreren med Siv Anita Johnsen Brekke og Høyre varaordføreren med Ronny Borge.^[11]

Det var seks lister i Flakstad, for A, Sp, Frp og MdG, samt Flakstad distriktsliste og Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste. Tross en tilbakegang på 8,4 prosentpoeng beholdt distriktslista med sine 35,2 prosent posisjonen som kommunestyrets største gruppering. Senterpartiet økte med 13,2 poeng til 25,6 prosent og en annenplass. Arbeiderpartiet mista 12,3 poeng, og 12,7 prosent av stemmene var bare nok til en fjerdeplass – etter bygdelista, som fikk 14,1 prosent (ned 1,0). Fremskrittspartiets liste var ny og fikk 7,9 prosent. Miljøpartiet stilte også i 2007 og klarte med en oppgang på 0,6 poeng til 4,3 å få et mandat denne gangen. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent.

Stein Iversen fra distriktslista kunne fortsette som ordfører, mens Susann Skeistrand (A) blei varaordfører. Dette skjedde i et samarbeid med De Grønne.^[12]

Ni alternativ var det i Gildeskål: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den nyeetablerte Arnøylista. Denne fikk 5,0 prosent av stemmene og ett mandat. Det var ellers relativt små forskyvninger mellom partia. Kristelig Folkeparti gikk mest tilbake. En nedgang på 3,6 prosentpoeng til 3,8 prosent betød at partiet rauk ut av kommunestyret. De største partia er Arbeiderpartiet (27,5 prosent; opp 1,4) og Høyre (19,8 prosent; opp 2,0). Valgdeltakelsen var 67,7 prosent.

Det blei inngått et valgteknisk samarbeid mellom A, SV, Sp og Frp, noe som førte til at Petter Jørgen Pedersen (A) blei valgt til ordfører og Hilde Furuseth Johansen (Sp) varaordfører.^[13]

I Grane var det bare tre lister: A, Sp og Frp. Ved valget i 2007 var det ei fellesliste mellom Senterpartiet og Bygdepolitisk liste. Den fikk 36,8 prosent. Nå i 2011 gjorde Sp aleine det nesten like godt – 35,2 prosent. Arbeiderpartiet har likevel reint flertall med 53,8 prosent (tilbake 0,7). Fremskrittspartiet økte med 2,2 poeng til 11,0. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent.

Bjørn Ivar Lamo (A) kunne gå på sin tredje periode som ordfører og fikk partikollega Britt Aune Olsen i varaposisjon.

Hadsel hadde lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp, i tillegg til to lokale lister: Hadsel fellesliste og nykommeren Melbu og omegn samarbeidsliste . Fremskrittspartiet hadde stor framgang. Partiet gikk opp 18,3 prosentpoeng til 35,4 prosent. De to neste partiene i størrelse hadde mest tilbakegang, nemlig Arbeiderpartiet (ned 10,5 til 17,8) og Hadsel fellesliste (ned 11,3 til 12,2). Den nye samarbeidslista fikk 5,6 prosent av stemmene og ett mandat. Rødt, som også stilte ny liste, fikk 2,8 prosent, noe som ikke var nok til en kommunestyreplass. (KrF fikk mandat med ti stemmer mer enn Rødt.) Valgdeltakelsen var 63,2 prosent.

Kjell-Børge Freiberg (Frp) fikk fornya tillit som ordfører, med Inger Hope fra Høyre som varaordfører. De to fikk også stemmene fra Venstre og de to lokale listene.^[14]

I Hamarøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, V og H. Venstre fikk 23,3 prosent av stemmene mot 12,9 i 2007, da partiet stilte som «Samarbeidslista Venstre og partipolitisk uavhengige». Arbeiderpartiet et størst i kommunen med 35,5 prosent (ned 7,2 prosentpoeng). Valgdeltakelsen var 65,2 prosent.

En samarbeidsavtale mellom A, SV og Sp innebar at Rolf Steffensen (A) kunne fortsette som ordfører, mens Kjersti Steinsvåg Hansen (Sp) blei ny varaordfører.^[15]

Det var tre lister i Hattfjelldal: Senterpartiet gikk fram 11,7 prosentpoeng til 46,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 13,7 poeng til 43,5 og mista sitt reine flertall i kommunestyret. SV gikk fram 2,0 til 9,9. Valgdeltakelsen var 70,2 prosent.

SV blei sittende på vippen og kunne avgjøre hvem som skulle bli kommunens ordfører. Et medlemsmøte i partiet var delt på midten i spørsmålet om en skulle støtte Arbeiderpartiets eller Senterpartiets kandidat.^[16] Etter ytterligere forhandlinger blei resultatet at Asgeir Almås fra Arbeiderpartiet blei valgt. SVs Bjørnar Hansen fikk vervet som varaordfører.

Alternativa for velgerne i Hemnes var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Hemnes samfunnsparti. Arbeiderpartiet er tross en nedgang på 10,4 prosentpoeng størst med 35,4 prosent av stemmene. Høyre er på andreplass med 20,6 prosent, en oppgang på 16,1 poeng. Deretter følger Fremskrittspartiet (18,2; ned 2,1) og Senterpartiet (15,1; opp 0,1). Samfunnspartiet, som stilte i 2007 uten å komme inn, fikk denne gangen 3,8 prosent og ett mandat. Venstre stilte ikke liste nå, og partiet tapte dermed sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 71,0 prosent.

Arbeiderpartiet og Kjell-Idar Juvik måtte gi fra seg ordførerklubba til Høyre og Kjell Joar Petersen-Øverleir. Terje Ånonli fra Frp blei varaordfører.^[17]

I Herøy var det reine lister fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, samt ei fellesliste for Høyre, Venstre og Senterpartiet. A har reint flertall med 54,5 prosent (ned 3,2 prosentpoeng). Felleslista fikk 27,9 prosent. I 2007 stilte de tre partia separate lister, som fikk 21,1 til sammen (herav 13,9 til Sp). Frp gikk fram 2,0 poeng til 17,6. Sosialistisk Venstreparti, som i 2007 fikk 5,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent.

Arnt Frode Jensen (A) kunne etter valget gå på sin tredje ordførerperiode. Elbjørg Larsen (også A) blei valgt til varaordfører.

Leirfjord har lister for A, SV, R, Sp og Frp. Av disse er Arbeiderpartiet og Senterpartiet størst med henholdsvis 39,8 (ned 0,6) og 29,3 (opp 12,0) prosent. To partier fra 2007 stilte ikke denne gangen, Leirfjord bygdeliste (7,3 prosent) og Venstre (2,9). Valgdeltakelsen var 61,8 prosent.

Nils Magnar Johnsen (Sp) blei ny ordfører etter Ivan Haugland (A). Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid med SV og Frp, som gav Frps Kay Rune Nersund vervet som varaordfører.^[18]

Lurøyfolk kunne stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Lovund tverrpolitiske liste. Arbeiderpartiet gikk fram 7,7 prosentpoeng og sikra topplassen med 43,9 prosent. Høyre er nest størst med 14,0 etter en oppgang på 8,6. Tilbakegangen var det i hovedsak Kystpartiet (ned 13,6 til 7,9) og Senterpartiet (ned 10,8 til 11,7) som stod for. Fremskrittspartiet var ny og fikk 5,5 prosent og ett mandat, mens Venstre mista sin plass i kommunestyret. Den tverrpolitiske lista dobla oppslutninga til 9,2 prosent (opp 4,2). Valgdeltakelsen var 73,7 prosent.

Bjørnar Skjæran blei ny ordfører og Aino Olaisen ny varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet. Valget skjedde med støtte fra Lovund tverrpolitiske liste.^[19]

Lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp stod på menyen i Lødingen. Høyre rykka 16,1 prosentpoeng opp til 29,0. Partiet tok dermed førsteplassen fra Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 8,2 poeng til 25,8. Arbeiderpartiet gikk ned 1,4 poeng til 21,1 prosent. Valgdeltakelsen var 69,3 prosent. Antallet kommunestyrerepresentanter blei redusert fra 21 til 17.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gikk sammen om å fordele de viktigste posisjonene i kommunen. Anita Marthinussen (H) blei ny ordfører med Frode Staurset (Frp) som varaordfører.^[20]

I Meløy var det lister for de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Her bytta Høyre og Arbeiderpartiet plass på toppen. H økte med 13,7 prosentpoeng til 32,4 prosent, mens A gikk ned 7,2 til 26,4. Samlingslista, som i 2007 fikk 8,3 prosent av stemmene og to mandater, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Kommunestyret blei redusert fra 27 til 25 representanter.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre gikk sammen om en felles politisk plattform med navnet «Energierklæringa». Per Harald Swensen (H) blei ny ordfører og Greta Solfall (Frp) varaordfører.^[21]

I Moskenes hadde innbyggeren valget mellom A og SV, pluss Bygdelista i Moskenes og Moskenes fellesliste. De to siste er størst. Felleslista fikk 46,9 prosent (opp 0,3), mens bygdelista økte med 12,9 til 25,1. Arbeiderpartiet tapte 14,9 prosent og endte på 11,6, forbigått av Sosialistisk Venstreparti med 16,4 prosent (opp 9,8 poeng). Fremskrittspartiet stilte ikke denne gangen – de hadde 8,1 prosent i 2007. Valgdeltakelsen var 54,6 prosent.

Geir Wulff-Nilsen fra Moskenes fellesliste måtte, tross gode 46,9 prosent av stemmene, gå av som ordfører etter tjue år i stolen. Moskenes Bygdeliste, Arbeiderpartiet og SV blei nemlig enig om samarbeid, og dermed kunne Lillian Rasmussen fra bygdelista overta klubba. Varaordfører blei Sven Asbjørn Korneliussen (A).^[22]

Narviks befolkning kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med stabil oppslutning på 35,4 prosent (opp 0,5). På andreplass kommer nå Høyre med 24,1 prosent etter en framgang på 12,9 prosentpoeng, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 10,0 poeng til 21,1. Sosialistisk Venstreparti blei mer enn halvert med en nedgang på 5,7 poeng til 5,3. Samtidig fikk Rødts nye liste 5,6 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,5 prosent.

Det var slutten på 89 år med Arbeiderparti-styre i Narvik da Karen Margrethe Kuvaas overlot ordførerplassen til Høyres Tore Nysæter. Høyre samarbeider med Frp, V og KrF, og varaordfører blei Trond Millerjord (Frp).^[23]

Listene i Nesna var A, SV, Sp, V, H og Frp. Høyre økte med 19,9 prosentpoeng til 29,2 og blei dermed kommunens største parti. Arbeiderpartiet hadde også framgang, men 3,7 poeng holdt bare til 26,6 prosent og en andreplass. De øvrige partia hadde tilbakegang: Senterpartiet til 16,0 (ned 1,8), SV til 12,7 (ned 5,6), Fremskrittspartiet til 10,2 (ned 8,2) og Venstre til 5,4 (ned 7,9). Valgdeltakelsen var 68,4 prosent.

Marit Bye fra Høyre blei kommunens nye ordfører i et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Avtroppende ordfører Ronny Sommerro (A) blei nå valgt til varaordfører.^[24]

Ranværingene kunne velge mellom ni lister, som alle hadde og fortsatt fikk plass i kommunestyret: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Miljølisten Rana. Arbeiderpartiet er klart størst med 36,0 prosent (opp 6,8 prosentpoeng), mens Høyre gikk mest fram – med 19,3 prosentpoeng til 27,4. Størst tilbakegang hadde SV med 14,8 poeng til 5,9, Fremskrittspartiet med 8,6 poeng til 10,2 og Miljølisten med 6,3 poeng til 4,4 prosent. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent.

Høyres Kai Henning Henriksen overtok ordførerklubba etter Geir Waage (A). Høyre er i koalisjon med Frp, Sp, Miljøliste Rana, Venstre og KrF. Henriksen er den første borgerlige ordføreren i Rana kommune slik den framstår etter kommunesammenslåinga i 1964. Allan Andreas Johansen (Frp) blei varaordfører.^[25]

I Rødøy var det lister for Sp, Frp og Kyst, pluss de lokale Rødøy fellesliste og Stø kurs. Senterpartiet er størst med 34,8 prosent av stemmene (ned 0,1), fulgt av Kystpartiet med 27,7 (opp 15,4). Felleslista gikk ned 6,5 prosentpoeng til 17,8. De to siste listene var nye av året: Stø kurs fikk 9,9 og Fremskrittspartiet 9,8. Ved valget i 2007 hadde også A og KrF lister, og de fikk da henholdsvis 18,6 og 9,8 prosent. Valgdeltakelsen i 2011 var 71,9 prosent.

Olav Terje Hoff (Senterpartiet) ble gjenvalgt som ordfører og Torsten Simonsen (Rødøy fellesliste) som varaordfører.^[26]

I Røst var det to lister: Felleslista Ap, Rødt og uavhengige velgere og Sentrumslista (Kystpartiet, Venstre og partipolitisk uavhengige velgere). Felleslista fikk 56,5 prosent av stemmene og Sentrumslista 43,5 prosent (opp 3,9 prosentpoeng). Ved valget i 2007 var konstellasjonene noe annerledes. Da stilte Arbeiderparti sammen med «frie velgere» (48,4 prosent), pluss at det var ei felleslistë for Sp, KrF, H, FrP og politisk uavhengige velgere (12,0 prosent). Valgdeltakelsen i 2011 var 65,3 prosent.

Tor-Arne Andreassen og Frode Hansen fra felleslista blei valgt som henholdsvis ordfører og varaordfører.

Saltdal kunne skilte med lister for A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Her gikk Høyre fram med 22,8 prosentpoeng til 31,9 prosent. Bortsett fra et halvt poengs framgang for kommunens minste parti, Kristelig Folkeparti (4,5 prosent), gikk alle andre parti tilbake – mest gjaldt dette Fremskrittspartiet med en nedgang på 13,2 poeng til 12,0. Største parti er imidlertid fortsatt Arbeiderpartiet med 37,4 prosent (ned 2,7). Venstre stilte liste i 2007, men ikke i 2011, og partiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,4 prosent.

Finn-Obert Bentsen (A) blei ordfører og Siv Mossleth (Sp) varaordfører i et samarbeid med SV.^[27]

I Sortland var det mulig å stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Med ei øking på 15,1 prosentpoeng blei Høyre kommunens største parti – 36,4 prosent. Arbeiderpartiet gikk ned 3,4 poeng til 29,5, og Fremskrittspartiet ned 5,9 til 13,7. Rødt er kommunens fjerde største parti med 6,5 prosent – en framgang på 2,0 prosentpoeng gjorde at partiet beholdt begge sine kommunestyreplasser enda antallet representanter blei skåret ned fra 35 til 27. Kristelig Folkeparti gikk tilbake og falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent.

Grete Ellingsen (H) blei valgt til ordfører og John Hempel (Frp) til varaordfører.

Ni lister var det i Steigen: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Pensjonistpartiet og Rødt hadde nye lister, og de fikk henholdsvis 12,1 og 4,8 prosent av stemmene og to og ett mandat. Den største nedgangen hadde Senterpartiet med et tap på 15,4 prosentpoeng til 19,2. Arbeiderpartiet er kommunens største med 22,4 prosent (opp 1,0). Valgdeltakelsen var 67,6 prosent.

Asle Schrøder (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Fred Eliassen (A) som vara.^[28]

Det var endringer i partiporteføljen i Sømna. Det blei stilt reine lister for A, Sp, KrF og Frp. Videre var det Sømna bygdeliste og Tverrpolitisk liste Sømna. Ved valget i 2007 hadde Sp og KrF ei fellesliste, som med 48,4 prosent av stemmene fikk reint flertall i kommunestyret. Oppsplitta blei Senterpartiet størst med 37,3 prosent, mens Kristelig Folkeparti fikk 5,3. Nest størst var den tverrpolitiske lista med 29,4 prosent. Den var en ny konstruksjon. Arbeiderpartiet gikk tilbake 17,7 prosentpoeng til 17,6. Høyre hadde liste i 2007, men uten at det gav mandater. Valgdeltakelsen i 2011 var 68,5 prosent.

Edmund Dahle (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Odd Arne Abrahamsen (A) som varaordfører.^[29]

Det var fem lister i Sørfold: A, SV, Sp, H og Frp. Det blei ikke de heilt store endringene i oppslutning. Arbeiderpartiet har 57,8 prosent (fram 2,2 prosentpoeng). Høyre hadde en framgang på 5,4 poeng til 13,9 og passerte akkurat Senterpartiet (13,7; ned 2,7). Størst nedgang hadde SV med 4,1 poeng til 6,2. Valgdeltakelsen var 65,0 prosent.

Lars Kristian Evjenth (A) blei gjenvalgt som ordfører. Varaordfører blei partifellen Anne-Lise Evjen Lillegård.^[30]

Tjeldsund hadde i tillegg til lister fra A, Sp, H og Frp to lokale lister, nemlig Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik og Hinnøysiden tverrpolitiske liste. Høyre styrka sin posisjon som største parti ved en oppgang på 11,3 prosentpoeng til 42,1 prosent. På plassene etter kom Arbeiderpartiet med 23,8 prosent (opp 0,7) og Hinnøysiden med 16,6 (ned 2,6). Fremskrittspartiet gikk 7,4 prosentpoeng tilbake og fikk 9,0 prosent. Senterpartiet mista sitt ene mandat med et resultat som var bare to stemmer under Bygdelistas, og denne beholdt sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent.

Bjørnar O. Pettersen (H) kunne gå i gang med sin fjerde periode som ordfører, mens Bjørn Hanssen (A) starte sin andre som varaordfører. Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider altså som tidligere, men det er første gangen at det er bare disse to som utgjør koalisjonen.^[31]

Træna med 329 innbyggere med stemmerett hadde to lister som i 2007, og forandringene var store. Arbeiderpartiet mista 30,7 prosentpoeng av stemmene og fikk 29,4 prosent. Motsatt vant felleslista mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti 30,7 og fikk 70,6 prosent. Valgdeltakelsen var 73,9 prosent.

Valgresultatet førte naturlig nok til maktskifte, og Per Pedersen fra KrF blei ny ordfører og Lena Holmen fra Sp ny varaordfører. En av kommunestyrerepresentantene fra felleslista valgte fra første møte å melde seg ut av gruppa og samarbeide med Arbeiderpartiet. Dette hadde imidlertid ikke noen innflytelse på valget av ordfører og varaordfører, som var enstemmig.^[32]

I Tysfjord var det tre reine lister (A, SV, Sp), ei fellesliste for Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og uavhengige og to lokale lister, Tverrpolitisk liste for Tysfjord og Tysfjord bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk mest fram, 7,4 prosentpoeng til 37,7 prosent, og Senterpartiet gikk mest tilbake (8,5 poeng til 8,3 prosent). Felleslista er kommunens nest største (27,3 prosent, fram 2,5), etterfulgt av den tverrpolitiske lista (14,4, opp 3,2). Bygdelista var ny og fikk 7,8 prosent av stemmene. Ungdomslista, som ved 2007-valget fikk to mandater, og Kystpartiet, stilte ikke ved dette valget. Valgdeltakelsen var 77,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder. Valgdeltakelsen blant de to yngste årskulla var 59,0 prosent.

Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk liste blei enig om en forpliktende samarbeidsavtale og vervfordeling med Tor Asgeir Johansen (A) som ordfører og Guttorm Aasebøstøl (TPL) som varaordfører.^[33]

Vefsn hadde lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet beholdt sin posisjon som klart største parti med 43,8 prosent (ned 1,5 prosentpoeng). Høyre gikk mest fram, med 7,1 poeng til 12,0 prosent og en tredjeplass etter Fremskrittspartiet med 15,9 prosent (tilbake 0,9). Sosialistisk Venstreparti hadde største tilbakegang, med 4,9 poeng til 3,5. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med e-valg.

Jann-Arne Løvdahl blei gjenvalgt som ordfører. Mildrid Søbstad blei varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet.

Listene som stilte i Vega, var A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. De to sistnevnte var nye og fikk henholdsvis 5,2 og 7,2 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk tilbake 8,6 prosentpoeng, men beholdt sitt reine flertall med 51,2 prosent. Senterpartiet er nest største parti med 21,7 prosent (ned 2,9). Valgdeltakelsen var 72,3 prosent.

Kommunestyret gjenvalgte André Møller (A) som ordfører, mens partifellen Mona Gilstad blei varaordfører.^[34]

Velgerne i Vestvågøy kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp eller MdG. Ved valget i 2007 var Høyre største parti, tre tideler foran Arbeiderpartiet. Nå gikk begge godt fram, men A så mye at partiet endte en tidel foran H (A: 29,2; opp 7,8 – H 29,1; opp 7,4). Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet gikk tilbake 4,7 prosentpoeng, til henholdsvis 10,8 og 12,3 prosent. Miljøpartiet stilte for første gang og fikk 2,0 prosent og ett mandat. Vestvågøylista, som i 2007 fikk 6,4 prosent og to mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent.

Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre inngikk samarbeid, og dermed kunne Jonny Finstad (H) fortsette som ordfører, mens Elisabeth Holand (Sp) blei valgt til varaordfører.^[35]

I Vevelstad kunne innbyggerne (408 med stemmerett) velge mellom Arbeiderpartiet, Kommunelista og Samarbeidslista. Sistnevnte gikk fram 20,0 prosentpoeng og fikk reint flertall med 60,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 9,5 poeng til 22,8, og Kommunelista gikk tilbake 10,5 til 16,7. Valgdeltakelsen var 69,6 prosent.

Ken-Richard Hansen fra Samarbeidslista blei gjenvalgt som ordfører. Han stod som nummer to på lista og ønska opprinnelig ikke å fortsette i vervet, men da personlige stemmer førte ham til topps, ombestemte han seg. Kari Anne Bøkestad Andreassen, som stod øverst, blei da varaordfører.^[36]

På Værøy var det A, KrF og Felleslista for Værøy en kunne stemme på. Sistnevnte gikk fram 10,6 prosentpoeng til 61,2 prosent og reint flertall. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,2 poeng til 24,0, mens Kristelig Folkeparti økte med et halvt poeng til 14,8. Valgdeltakelsen var 62,1 prosent.

Felleslistas Harald Adolfsen kunne fortsette som ordfører. Partifellen Susann Berg Kristiansen blei valgt til varaordfører.

Alternativa for Vågans innbyggere var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet er største parti med 33,0 prosent av stemmene, det samme som i 2007. Høyre gikk fram 10,0 prosentpoeng til 30,9 prosent. Bortsett fra Venstre gikk alle de andre partia tilbake. Mest gjaldt dette kommunens tredje største parti, Fremskrittspartiet, som tapte 5,6 poeng og fikk 9,0 prosent. Kristelig Folkeparti og Kystpartiet mista sine plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 58,6 prosent.

Arbeiderpartiets Hugo Bjørnstad måtte etter tolv år som ordfører overlevere klubba til Høyres Eivind Holst, som fikk støtte fra Venstre, Fremskrittspartiet og Rødt. Aino Ellingsen (også H) blei varaordfører.^[37]

A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Øksnes tverrpolitiske liste var mulighetene for folk i Øksnes. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 32,6, mens Høyre økte med 10,7 til 15,1. Midt i mellom havna den tverrpolitiske lista med 23,7 prosent, en tilbakegang på 11,9 poeng. For øvrig gikk Fremskrittspartiet mye tilbake, med 9,9 poeng til 8,5 prosent. SVs liste var ny. Den fikk 6,7 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 58,3 prosent.

Øksnes tverrpolitiske liste, SV, KrF og Høyre blei enige om en samarbeidsplattform. Ordfører blei Jørn Martinussen (ØTL) og varaordfører Tore Christiansen (KrF).^[38]

Nordland fylkeskommune ledes av et fylkesråd etter en parlamentarisk modell. Det var lenge uklart hvilken gruppering som ville få «regjeringsmakta», men etter at det blei klart at Rødt ville støtte et fylkesråd av Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, kunne Odd Eriksen (A) fortsette som fylkesrådsleder.^[39]

De øvrige posisjonene blei tildelt:^[40]

• Fylkesråd for utdanning Unni Gifstad (A)
• Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo (A)
• Fylkesråd for næring Arve Knutsen (KrF)
• Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord (SV)
• Fylkesordfører Sonja Alice Steen (A)
• Fylkesvaraordfører Peter Walseth (KrF)

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Samf» er Samfunnspartiet.