Kommunistisk Arbeidsgruppe i Trondheim

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Ingen kilder, dette må kildebelegges

Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. Du bør forsyne enkeltpåstandene i saken med referanser med kildehenvisninger som lar seg verifisere gjennom pålitelige, uhildede sekundær- eller tertiærkilder.

KAG/Trondheim var en av smågruppene på «den revolusjonære venstresiden». Gruppen ble dannet i oktober 1979 og eksisterte frem til juni 1983. KAG utga fire nummer av avisa Kommunist.

Da det ble åpenbart at det gikk mot splittelse i Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og Kommunistisk Universitetslag (KUL), besluttet det fåtallige KUL-laget i Trondheim sommeren 1979 å nedlegge seg selv i protest mot KA/KULs «proklamasjonskommunisme» og tok initiativ til å opprette en kommunistisk arbeidsgruppe i Trondheim^[1].

KAG startet med å definere sin politiske plattform og utga sitt «Politisk Manifest» ^[2]. En kortfattet oppsummering av det som forente «venstre-opposisjonen» i og utenfor AKP og SV var blant annet klasseanalysen, sosialisme bygget på arbeiderråd, «det nasjonale spørsmål» og internasjonal solidaritet.

Staten omtales som en klassestat fordi dens rolle er å regulere produksjonsforholdene, og «proletariatets diktatur» forstås som å regulere økonomi og samfunnsforhold til fordel for arbeiderklassens interesser. Manifestet omtalte «sosialismens nederlag i Sovjet og Kina», men uten å nevne Stalin.

KAG la vekt på ikke å være partibyggende, og inviterte til en «allianseplattform» der det politiske grunnlaget skulle utvikles gjennom felles politisk arbeid. KAG valgte å inngå aksjonsenhet med øvrige venstrekrefter samtidig som den markerte egne standpunkter. I 1980 samlet KAG stor oppslutning i 8. mars-toget bak underparolen «Klassekamp - ikke kvinnekamp - er vegen til kvinnefrigjøring»^[3],^{[trenger bedre kilde]} en parole som vakte sterke reaksjoner fra feministene.^{[trenger referanse]}

Under krigen om Falklandsøyene (Malvinas) fordømte KAG både Storbritannias og Argentinas militæraksjoner, mens AKP støttet Argentina. KAG støttet i 1982 «Faglig 1. mai-front» i Trondheim. Styret for «Faglig 1. mai-front» i Trondheim vedtok en parole som fordømte både britenes kolonikrig og Argentinas angrep på Falklandsøyene. Dette førte til så store protester fra AKP at styreflertallet kvelden før 1. mai vedtok å trekke parolen fra toget. ^{[4][trenger bedre kilde]}

KAG utga fire nummer av avisa Kommunist i årene 1980–82:

• Nr. 1-1980: Hefte med statutter og politisk manifest + artikkel om 8. mars^[5]
• Nr. 1-1981: Forsvarspolitikk, farvel til KA, sekstimersdag, LO-kongressen, nynazisme^[6]
• Nr. 2-1981: Sosialisme, SV, Alta/Kautokeino, arbeiderklassen, planøkonomi, AKP^[7]
• Nr. 1-1982: Polen, datarevolusjonen, krise på venstresida, Malvinene^[8]

Stein Erik Jonasson var ansvarlig redaktør for Kommunist.

Pdf-arkivet, et «sidespor» til AKPs arkivprosjekt, har publisert en del materiale utgitt av Kommunistisk Arbeider-forbund (KA), Kommunistisk Universitetslag (KUL) - og Kommunistisk Arbeidsgruppe (KAG) i Trondheim ^[9].

Da KAG ble nedlagt, oppsummerte gruppen sine erfaringer i studentavisa i Trondheim^[10]:

KAG ble dannet som et forsøk på å samle folk på den revolusjonære venstresiden, dvs. de som i praksis hadde avvist AKP sin nasjonalisme og SV sin reformisme. I stedet for å danne nok en isolert smågruppe som brukte alle krefter på abstrakte studier og religionskriger med andre smågrupper, la KAG vekt på å forene marxistisk teori med politisk inngripen i dagens klassekampsituasjon. ... I årene fra vi dannet KAG i 1979 og fram til i dag, har omlag alle marxistiske smågrupper og hele venstre-opposisjonen i SV bukket under, mens AKP har hatt store avskallinger både til høyre og venstre. Denne utviklingen understreker riktigheten av de prinsipper KAG arbeidet etter: Politisk enhet omkring en begrenset «allianseplattform» kombinert med en forpliktende organisering og usekterisk holdning til samarbeid. Denne erfaringen bør nye smågrupper ta lærdom av.

Under Dusken nr. 8, 12. mai 1983

Lund-kommisjonen (side 215) dokumenterte at Overvåkingssentralen i notatet om AKP(m-l) av 20. desember 1984 påla «Registrering av ekstremister tilhørende (bl.a.) Kommunistisk Arbeidsgruppe» på et tidspunkt da gruppen hadde vært nedlagt i halvannet år