Kylling bru
Kylling bru er den lengste brua etter Jora bru på Raumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Den ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen (Rauma kommune) og krysser elva Rauma. Den er blant de mest kjente norske jernbanebruer og er det største enkeltstående byggverk på Raumabanen.[1][2] På grunn av den elegante utformingen og den storslåtte naturen er den en av de meste fotograferte broer i Norge.[3] Det er den største steinbroen på Raumabanen, mens Jora bru har lengre hovedspenn.[4] BeskrivelseBrua er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter.[5] Hovedspennet er 42 meter (12 m kortere enn Jora bru), sidespennene ti og åtte meter. Det er seks sparhvelv med spenn på 3,5 m hvert. Juvet er om lag 15 m over elven som er det smaleste stedet.[5][6] Regnet etter hovedspennet er det en av de lengste steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen med svingradius 275,[5] og utgjør sammen med Stavem tunnel (som også har en radius på 275 meter) et vendesystem (dobbelslyng) for at lokomotivene skal klare den stor høydeforskjellen mellom dalbunnen og Stuguflåten.[1][7] Kylling tunnels nedre åpning er like ved broen og inngår sammen med broen i den nedre slyngen i vendesystemet. Mellom Kylling bru og Kylling tunnel ble det satt opp et snøoverbygg.[5] ByggeperiodenByggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. De forberedende arbeidet begynte i 1913. Det skjedde ingen alvorlige ulykker under byggingen.[trenger referanse] Høsten 1916 ble det lagt ut en hengebru over juvet, den var 35 m lang og tålte vekten av to mann med redskap.[5] Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel like ved brua og fra Stavem tunnel (vendetunnelen) 3 km unna med en høydeforskjell på 49 m.[5] Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.[trenger referanse] Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart. Bilderettledning for adgang til utkikksplass
Se ogsåReferanser
Kilder
Eksterne lenker
|