|
Lillehammer-kuppet Lillehammer-kuppet, også kjent under den amerikanske betegnelse Operation Claw, var en felles svensk-amerikansk etterretningssaksjon, med norsk støtte.[1] Aksjonen ble gjennomført på Lillehammer like etter den tyske kapitulasjonen på slutten av andre verdenskrig. Etter avtale mellom amerikanerne og den tyske overkommandoen for Wehrmacht i Norge ble 35 tyske etterretningsspesialister og diverse utstyr overført først til Sverige og så til amerikanske leire i det okkuperte Tyskland. Etterretningsmaterialet fra Lillehammer-kuppet, blant annet en sovjetisk kodebok, kom amerikanerne til nytte under den kalde krigen. Lillehammer-kuppet var omstridt både i samtiden og i ettertid. I samtiden var det kontroversielt at amerikanerne tok seg til rette i det som var ansett som britisk område, ved å sikre seg informasjon om sin allierte Sovjetunionen, i samarbeid med det nøytrale Sverige. I ettertid har den norske motstandsmannen Kai Holsts plutselige død i juni 1945 blitt sett i sammenheng med Lillehammer-kuppet. Bakgrunn for aksjonenAllerede før krigen i Europa var avsluttet hadde de forskjellige allierte statene begynt jakten på tyske vitenskapsmenn og annen tysk ekspertise.[2] Signaletterretning hadde vært sentral under andre verdenskrig, særlig hadde britenes arbeide med å knekke koden fra den tyske Enigma-maskinen vært en viktig faktor.[3] Jaltakonferansen i februar 1945 hadde avslørt store interessekonflikter mellom de vestlige allierte på den ene siden og Stalin på den andre, og forholdet mellom partene hadde kjølnet kraftig.[4] Amerikansk etterretning var svært interessert i de tyske ekspertenes kunnskap om sovjetiske forhold og rett etter krigens avslutning i Europa begynte de et samarbeide med den tyske generalmajor Reinhard Gehlen. Hans organisasjon Fremde Heere Ost (FHO) hadde ledet tysk etterretning på østfronten. Det var ledd i et organisert fremstøt for å få tak i så mye tysk etterretningsinformasjon- og personell som mulig. Operasjonen gikk under navnet Target Intelligence Committee (TICOM). Samtidig pågikk krigen i Stillehavet, USA og Sovjetunionen var fremdeles allierte og USA påregnet sovjetisk innsats mot Japan. De allierte definerte Norge som «britisk område»,[5][6] samtidig som britisk og amerikansk etterretning hadde et anstrengt forhold i Norden.[7] Både for USA og det nøytrale Sverige var saken derfor svært følsom og ble behandlet i største hemmelighet.[8] Amerikansk-svensk samarbeide I Wehrmachts leir på Lillehammer satt en gruppe på 35 tyske eksperter på signaletterretning. De hadde arbeidet på østfronten mot sovjetiske styrker, og hadde et arkiv og inngående kjennskap til sovjetiske forhold. Dette var kunnskap de vestlige allierte, og særlig amerikanerne, ønsket å få innsyn i og som trolig også kom til nytte under den kalde krigen. I samarbeid med den amerikanske etterretningsorganisasjonen Office of Strategic Services (OSS) og med godkjenning og støtte fra den norske legasjonen i Stockholm, dro representanter for den svenske etterretningsorganisasjonen C-byrån, ledet av kaptein Algot Törneman,[9] sammen med to norske etterretningsspesialister til Lillehammer den 9. og 10. mai 1945.[1][10] Den tyske ekspertgruppen ble tatt ut fra leiren og fraktet til Sverige.[11][12] Etter noen ukers opphold i Sverige ble de den 12. juni 1945 fløyet fra Torslanda flyplass ved Gøteborg til Tyskland. Der ble gruppen internert i en amerikansk leir ved Wiesbaden.[12] Overføringen av de tyske ekspertene på Lillehammer, som OSS kalte Operation Claw, ble styrt fra høyeste hold. Fra amerikansk side var sjefen for OSS, generalmajor William J. Donovan involvert, fra svensk side sjefen for forsvarsstaben, generalmajor Ehrensvärd.[12] Den kjente svenske politidirektøren Harry Söderman var også involvert i aksjonen fra svensk side.[13] Den britisk-norske aksjon i juni 1945Først i juni kom en britisk aksjon, støttet av norsk personell[14] i gang i Wehrmacht-leiren for å finne gestapofolk og annet tysk nøkkelpersonell som forsøkte å gjemme seg blant vanlige soldater i tyske militærleirer.[11] Styrken, som Kai Holst og andre nordmenn var kjentmenn for, ble imidlertid snart klar over at en del tysk nøkkelpersonell var blitt fjernet i aksjonen en måned før.[15] Kai Holst hadde arbeidet ved militæravdelingen (Mi4) ved den norske legasjonen,[16] og dro etter razziaen uventet rett tilbake til Stockholm. Dagen etter ble han funnet skutt på et loft i Stockholm. Offisiell dødsårsak ble oppgitt å være selvmord, men verken Holsts familie eller flere av hans kolleger fra motstandsbevegelsen har akseptert det og mener at han ble likvidert.[17] Det kan være at Holst hadde med seg informasjon fra Lillehammer som kunne skade denne operasjonen og derfor måtte bøte med livet, en teori fremsatt av historikeren Tore Pryser.[18] EtterspillOperation Claw ble begynnelsen på etterkrigstidens samarbeid mellom svenske og amerikanske hemmelige tjenester, i strid med Sveriges erklærte nøytralitet.[7] Fra amerikansk side ble operasjonen ansett som en stor suksess og de ansvarlige for aksjonen fra OSS' side, William T. Carlson og Joseph T. Kloman, ble begge hedret med utmerkelser hvor aksjonen spesielt ble nevnt.[19][20] For den svenske C-byrån ble Lillehammer-kuppet raskt en vanskelig sak. Selv om den ble forsøkt hemmeligholdt lakk det ut informasjon om aksjonen til pressen og C-byrån ble oppløst i februar 1946.[21] Informasjonen om Lillehammer-kuppet var i årene etter krigen hemmeligstemplet, og fremdeles er ikke alt tilgjengelig. En rapport om saken i britiske National Archives er båndlagt frem til 2020.[22] Referanser
Radio
Litteratur
Eksterne lenker
|
