Manuel I av Portugal
Manuel I av Portugal (født 31. mai 1469 i Alcochete, død 13. desember 1521 i Lisboa) var konge av Portugal og Algarve. Liv og virkeBakgrunnManueln var sønn av infante Ferdinand, hertug av Viseu (1433–70) og hans hustru infanta Beatrice, hertuginne av Viseu. KongeManuel ble konge etter hans fetter og svoger Johan II døde i 1495 uten mannlige arvinger, men hadde allerede utnevnt Manuel som sin etterfølger. Hans navn er knyttet til en periode i Portugals historie preget av store prestasjoner både innen politiske affærer og i kunstartene, hovedsakelig grunnet hva kong Johan II hadde startet. Til tross for landets relative lille størrelse og befolkning sammenlignet med andre, større europeiske nasjoner, var Portugal i stand til å bygge et oversjøisk verdensrike av enorme proporsjoner og med en global dimensjon under Manuels styre. Manuel Is regjering var dessuten betydningsfull ved at en ny lovbok ble utgitt, rettsvesenet nyordnet og likeså undervisningsvesenet. Grunnet Manuels forbindelse med nabolandet Castilla er hans regjeringstid også preget av forfølgelse både av den mauriske(muslimake]og den jødiske befolkningen. De katolske monarker, Isabella I av Castilla og hennes medregent Ferdinand II av Aragón hadde forvist alle jøder i sine to riker i 1492. Da Manuel I ønsket å gifte seg med deres datter, inngikk han en ekteskapskontrakt som krevde at han måtte forfølge jødene i Portugal. I desember 1496 ble det bestemt alle jøder i Portugal måtte enten tvangskonverteres til kristendommen eller forlate landet uten sine barn. I 1506 ble Manuel I belønnet av utmerkelsen av Gylne rose av pave Julius II. I 1514 fikk som den første mottaker sin andre Gylne rose av pave Leo X. Han ble kalt for Manuel o Afortunado, «den lykkelige». Litteratur
Eksterne lenker
|