|
Maren Ramskeid
  Maren Olavsdotter Ramskeid (født 30. juni 1817 på Nordigard Heggtveit i Åsgrend, Kviteseid i Telemark, død 19?? i Amerika) er i ettertid kjent som en av kildene for Draumkvedet. Hennes versjon ble nedtegnet av M.B. Landstad på 1840-tallet og nyter ry som den originalversjonen av Draumkvedet som har best indre sammenheng. Den er dermed den sikreste dokumentasjon vi har for at Draumkvedet har eksistert som selvstendig ballade og gjennomført visjonsdikt, i slekt med middelalderens visjonsdiktning. Den ble trykt første gang i Norske Folkeviser (1853). Her opplyses det at Maren har «lært af sin Fader Ole Gulliksen Ramskeid død for 15 år siden 77 Aar gl. – han lært den av sin Far.» Barndom og oppvekstSom det var vanlig på den tiden, tok familien navn etter garden, og kalte seg Heggtveit. Faren, Olav Gunnleiksson Heggtveit (født 1757), gift med Gunhild Halvorsdotter Aase (født 1780), hadde rydda denne garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre, i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit. Faren var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet 17 år gamle Maren Ramskeid til sin mors søster Hilleborg Halvorsdotter Aase som var enke på Sandland i Brunkeberg. Om Maren var tjenestepike eller ble adoptert av tanten, er ukjent, men hun tok navnet Maren Olavsdotter Sandland som hun også brukte da hun giftet seg.[1] Det kunne neppe en tjenestejente gjort. Presten Magnus Brostrup Landstad beskrev henne likevel som pigen og kalte henne Maren Ramskeid da han oppsøkte henne på Sandland. Hun var da i tredveårsalderen. En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til Åse. Det blir hevdet i lokalmiljøet at han var en flink visedikter. Det mest kjente han har laget skal være «Sveinkallvisa», utgitt i skriftet «Lauvduskar» (Det Norske Samlaget, 1887). I 1848 giftet Maren seg med den to år yngre enkemannen Olav Bjørnulfson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitegrend i Kviteseid. Olavs første kone het Mari, og deres datter som var født i 1843, var oppkalt etter sin mor. Han og Maren fikk også en datter, født i 1850 på Heimdal. Også hun ble døpt Mari, så begge Olavs døtre var oppkalt etter den første konen hans. I 1882 utvandret familien til Amerika, der alle spor etter Maren Ramskeid forsvinner.[2] Draumkvedet
Maren Ramskeids versjon av Draumkvedet regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Landstad skrev at «hendes Draumkvæde er det fuldstændigste og meest ordnede, jeg har faaet af nogen Enkelt».[3] «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofene», sier Brynjulf Alver. Alver uttrykker seg svært varsomt. Nærlesning viser at Ramskeid-varianten har en fast oppbygning med god indre sammenheng:
Maren Ramskeids variant[5] fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall. Brynjulf Alver antydet i 1971 at Draumkvedets utspring ikke var eldre enn 1700-tallet;[6] men i så fall måtte Marens farfar selv ha diktet visa, hvilket er usannsynlig. Ramskeids versjon har ikke den såkalte ministrelstrofe som begynner med ordene «Vil du meg lye...», og de to første strofene er uten omkved. Ministrelstrofen (innledningsstrofen hvor sangeren presenterer seg) er i likhet med jeg-form stiltrekk som hører til i de yngste balladene.[7] Versjonen har forøvrig disse omkvedene:
Referanser
Litteratur
Eksterne lenkerKviteseid gards- og ættesoge på nett |
||||||||||||
