|
Mary Wortley Montagu
Mary Wortley Montagu (født Pierrepont; 15. mai 1689, død 21. august 1762) var en engelsk aristokrat som en lady, forfatter og poet. Lady Mary tilbrakte sitt tidlige liv i England. I 1712 giftet hun seg med diplomaten Edward Wortley Montagu, som senere tjente som den britiske ambassadøren til Høyporten i Istanbul. Mary ble med ektemannen til Det osmanske rike, hvor hun skulle tilbringe de neste to årene av livet. I løpet av sin tid der skrev Mary mye om sin erfaring som kvinne i det osmanske Istanbul. Etter at hun kom tilbake til England, viet hun oppmerksomheten til oppdragelsen av familien før hun døde av kreft i 1762. I England huskes hun i dag hovedsakelig for sine brevene, særskilt hennes Turkish Embassy Letters (tyrkiske ambassadebrev) som beskrev hennes reiser til Det osmanske riket som hustru av den britiske ambassadøren i Tyrkia,[8] som Billie Melman har beskrevet som «det aller første eksemplet på et sekulært verk av en kvinne om den muslimske orienten».[9] Skriftene hennes tar for seg og utfordrer samtidens sosiale holdningene til kvinner og de hindringer dette førte til for deres intellektuelle og sosiale vekst. I tillegg til hennes forfatterskapet, er Mary også internasjonalt kjent for å introdusert og gått inn for inokulasjon (vaksinering) mot kopper til Storbritannia i 1721 etter hjemkomsten fra Tyrkia.[10] Det var en tilfeldighet at hun ble interessert i sykdommen. Hun var en vakker kvinne som hadde vært en ledende skikkelse i det høyere selskapsliv, men fikk ansiktet ødelagt etter selv å ha blitt smittet av kopper. Hun hadde således følt sykdommen på kropp og sjel, men ble oppmerksom på greske leger i Istanbul at man kunne oppnå en immunitet ved å påføre mennesker koppervirus gjennom et snitt i huden. Det var denne kunnskapen, selv om man da ikke visste hvorfor det virket, tilbake til England. Det tok tid før det fikk gjennomslag i stor skala, men ettersom blant annet prins William, sønn av dronning Anne av Storbritannia, hadde dødd av kopper 11 år gammel, fikk etter hvert vaksineringen et gjennombrudd.[11][12] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
