|
Maurice Papon
Maurice Papon (født 3. september 1910 i Gretz-Armainvilliers i Seine-et-Marne, død 17. februar 2007)[9][10] var en fransk konservativ politiker (gaullist). Han var politiprefekt (politisjef) i Paris fra 1958 til 1967, da han blant annet spilte en fremtredende rolle i den såkalte massakren i Paris i 1961. Samme år ble han tildelt Æreslegionen av president Charles de Gaulle. I 1998 ble Papon dømt til 10 år i fengsel for delaktighet i utryddelsen av franske jøder under andre verdenskrig. Tiltalen gjaldt forbrytelser mot menneskeheten ved at han medvirket til deportasjoner til utryddelsesleirene. Mens han ventet på behandling av ankesaken rømte han til Sveits hvor han ble arrestert og returnert til Frankrike. Han begynte soning av straffen i oktober 1999 og ble løslatt etter tre år på grunn av høy alder og sviktende helse.[10][11][9] Andre verdenskrigUnder annen verdenskrig var Papon generalsekretær i prefekturet for politi, finans, helse, ungdom, bro- og gatebygging, næringsliv, transport og forsørgelse i regionen Bordeaux. Karriere etter krigenUtdypende artikkel: Massakren i Paris i 1961 FLN hadde kjempet for et uavhengig Algerie siden 1954 og innledet i 1958 væpnede aksjoner i selve Frankrike. Maurice Papon ble innsatt som politiprefekt i 1960 som et svar på voldshandlingene. Papon hadde blant annet erfaring som brutal politisjef i Constantine i årene 1956-1958.[12][13] I oktober 1961 ble det ført forhandlinger mellom den franske regjeringen og FLN. I en folkeavstemning hadde 75 % av franskmennene sagt ja til uavhengighet. Terrororganisasjonen OAS hadde forsøkt å myrde president de Gaulle og blodbadet i Algerie fortsatte. Maurice Papon innførte portforbud i Paris fra 5. oktober, portforbudet gjaldt fra kl 20:30 og bare for algeriere («franske muslimer fra Algerie»[14]). FLN forberedte en boikott av det «rasistiske og diskriminerende» portforbudet kvelden 17. oktober.[15][16] Hensikten med portforbudet var å få slutt på FLNs angrep mot politi og sikkerhetsstyrker i Paris, og å hindre FLNs pengeinnsamling som i stor grad foregikk på kafeer på kveldstid. Portforbudet la sterke begrensninger på FLNs virksomhet.[12] Papon skal også ha gitt ordre om å plante våpen på de døde algerierne for å legitimere voldsbruken.[17] Papon hevdet at det bare var tre dødsfall i forbindelse med demonstrasjonen og at voldsbruken skjedde i selvforsvar.[12] I oktober 1996 ble en rekke eksemplarer av den algeriske avisen Liberté, som i anledning 35-årsdagen skrev om Maurice Papons rolle under hendelsene, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon. Han tjenestegjorde som politimann i Algerie-krigen. Papon tapte i 1999 i rettssak mot Jean-Luc Einaudi, forfatter av La Bataille de Paris om massakren, for injurier. Denne injuriesaken og saken mot Papon for medvirkning til holocaust bragte massakren på dagsorden i Frankrike og ble i den politiske debatten koblet til Vichy.[12][18] Papon ble tildelt Légion d'Honneur av de Gaulle senere i 1961.[19] Det er uklart om Papon selv ga direkte ordre til voldsbruken 17. oktober, men han gjorde ikke noe for å hindre voldsbruken og benektet til det siste at politiet hadde gjort noe galt.[20] ConcordeEtter å ha gått av som politisjef i Paris, overtok han sjefsstillingen i firmaet Sud Aviation som utviklet Concorde-flyet (1967 til 1968). Politisk karriereDeretter innledet Papon en politisk karriere som til slutt brakte ham helt inn i den franske regjeringen. Han var kasserer i det gaullistiske partiet fra 1968 til 1971, medlem av det franske parlamentet fra 1968 til 1981, borgermester i Saint-Amand-Montrond fra 1971 til 1983 og fransk finansminister fra 1978 til 1981 under Valéry Giscard d'Estaing. Den mest langtrukne rettssak i fransk rettshistorieDa Papons politiske karriere endte i 1981, ble den første rettshøringen om hans delaktighet i jødedeportasjonene under annen verdenskrig innledet. Det skulle ta seksten år før han ble stilt for retten, noe som gjør saken til den lengste i fransk rettshistorie. I april 1998 ble han funnet skyldig i medvirkning til Forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til ti års fengsel. Ifølge dommen skal Papon ha beordret arrestasjon og deportasjon av 1 560 jøder, blant annet oldinger og barn. De fleste ble sendt til Auschwitz. Papon påbegynte sin soning i 1999, men ble satt fri av helsemessige grunner to år senere.[21] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
_-_53Fi1793_(Maurice_Papon).jpg)
.png)
