Maximilian II av Bayern
Maximilian II (født 28. november 1811 i München i Bayern, død 10. mars 1864 samme sted) var konge av Bayern fra 1848 til sin død. Liv og virkeBakgrunnHan tilhørte Wittelsbach-dynastiet, og var gift med prinsesse Marie Friederike av Preussen. Han var sønn av kong Ludwig I av Bayern og far til kong Ludwig II av Bayern og Otto I av Bayern. Unge år som kronprinsEtter studier i Göttingen og Berlin og reiser i Tyskland, Italia og Hellas ble han av faren introdusert i statsrådet i 1836. Fra første stund la han for dagen en forskerdisposisjon, og uttalte ved en anledning at hadde han ikke blitt født inn i kongelig slekt, vville han nok ha tatt sikte på å bli professor. Som kronprins kjøpte han 21 år gammel slottsruinen Schloss Hohenschwangau nær Füssen og lot den restaurere med utsøkt smak. På slottet samlet han rundt seg en eksklusiv krest av kunstnere og lærde og viet sin tid til vitenskapelige og historiske studier. Hohenschwangau ble forbilde for hans sønns mange eventyrslott. KongeDen 20. mars 1848 abdiserte hans far, og da overtok Maximilian regjeringen i kongeriket. Hans tronbestigelse skjedde på en meget kritisk tidspunkt men takket være sin liberale politik og konstitusjonelle reformer klarte han å blidgjøre opposisjonen. Men samtidig vokste det frem av annen opposisjon på motsatt fløy. Utenrikspolitisk var han opptatt av å bevare Bayerns uavhengighet innenfor Det tyske forbund. Innerikspolitisk brukte han betydelige ressurser på vitenskap og kunst. Hans satsing på universitetene befestet Münchens stilling som en ledende universitetsby, men skapte også engstelse blant Bayerns konservative katolske befolkning, ettersom mange av professorene som kom til kongeriket var protestantiske og av liberalt sinnelag, folk som Emanuel Geibel, Justus von Liebig og Heinrich von Sybel). Maximilian II grunnla også Maximilianeum, i hvis bygning den bayerske landdagen idag residerer. Han følte seg knyttet til sitt folk og forsøkte også å støtte folkelig kultur. Han døde brått etter bare tre dagers sykdom. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|