British Academy American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1994–) (tilknytning: AE section History and archaeology)[3] Royal Historical Society
Utmerkelser
Military Cross Kommandør av Order of the British Empire Fellow of the British Academy Fellow of the Royal Historical Society Knight Bachelor
Michael Howard ble født 29. november 1922 i Brompton, yngste sønn av Geoffrey Howard og Edith, født Edinger.[4] Hans mor var datter av jødiske immigranter fra Tyskland, som senere konverterte til kristendommen. Hans far var styreformann i en fabrikk.[4] Howard ble utdannet ved Wellington College, Berkshire og Christ Church ved University of Oxford. Han avla eksamen med en Bachelor of Arts (BA) degree i 1946, som senere ble oppgradert til en Master of Arts (MA) i 1948.[5]
Howard sluttet seg til British Army og ble offiser med graden sekondløytnant i regimentet the Coldstream Guards den 4. desember 1942. Han fikk tjenestenummer (engelsk: service number) 253901.[6] Han kjempet i frigjøringen av Italia (1943–1945), med 3rd Battalion, Coldstream Guards, og gikk i land under operasjon Avalanche ved Salerno i september 1943. Den 27. januar 1944, under slaget om Monte Cassino, ble han dekorert med Military Cross (MC) med begrunnelsen: «in recognition of gallant and distinguished services in Italy».[7]
Etter endt studier ved Oxford begynte Howard en karriére i undervisning ved King's College London, hvor han bidro til å etablere Department of War Studies.[8] Fra hans posisjon ved King's ble han en av Storbritannias mest innflytelsesrike akademikere i å utviklet strategiske studier som en disiplin som innbefattet styresmaktene, forsvaret og akademia, for å tenke om forsvar og nasjonal sikkerhet, både bredere og dypere enn hva som hadde blitt gjort før.
Assistant Lecturer in History (1947), Lecturer (1950–1953), dosent (engelsk: Reader) i War Studies og etterhvert professor, War Studies (1953–1963), King's College London.[9]
Chichele Professor of History of War (fra 1977) og Fellow, All Souls College (fra 1968 to 1980).[4]
Regius Professor of Modern History og Fellow of Oriel College, Oxford [Honorary Fellow, 1990] (from 1980 to 1989).[4]
Robert A. Lovett Professor of Military and Naval History, Yale University (fra 1989 to 1993).[4]
Quondam Fellow, All Souls College (fra 1980 to 2014).
Honorary Fellow, All Souls College (fra 2014).[10]
Han var en av grunnleggerne av the International Institute for Strategic Studies.[9] Fra sin familie, utdannelse, og tjenestetid i The Coldstream Guards hadde han omfattende kontakter på de høyeste nivåer av samfunnet i Storbritannia, og han brukte disse for å fremme sine intellektuelle mål. Han hadde nære forbindelser innenfor Labour Party, men ble også konsultert som en rådgiver for Margaret Thatcher.[11]
Howard er best kjent for å utvide historieskriving om militære forhold utover den tradisjonelle beskrivelsen av felttog og slag, til å inkludere diskusjoner om den sosiologiske betydningen av krig. [11] I hans beskrivelse av den fransk-tyske krig i 1870–1871, så Howard på hvordan de prøyssiske og franske armeene reflekterte den sosiale strukturen i de to nasjonene. Han var også en ledende tolker av skriftene til den prøyssiske militære teoretikeren Carl von Clausewitz, inkludert utgivelse av en oversettelse av verket Vom Kriege, sammen med den amerikanske historikeren Peter Paret (1924–2020).[9]
I tillegg til både hans tiltredelses- og avsluttende foredrag som Regius Professor, og i hans populære og innflytelsesrike War in European History, understreket Howard forskjellen mellom tradisjonell militær historie, som søker å identifisere enkle læresetninger for nåtiden, fra fortidige kriger og felttog, og hans egen fremgangsmåte, som understreker det unike ved det forgagne, og det umulige ved å trekke ut slike lærdommer som veiledning for moderne strategiske og taktiske valg.[4]
I 1985 ga han the Huizinga Lecture i den nederlandske byen Leiden, med tittelen: 1945: End of an Era.[12] Howard bidro til å etablere the Department of War Studies og the Liddell Hart Centre for Military Archives ved King's College, London. Han var president emeritus ved the International Institute for Strategic Studies, som han også bidro til å etablere, og han var fellow of the British Academy.[9]
Howard møtte geografilæreren Mark Anthony James i 1958, og de begynte et forhold. De inngikk et registrert partnerskap (engelsk: Civil partnership) i 2006, og levde deretter sammen i Eastbury, Berkshire.[4] Howard døde på et sykehus i Swindon, den 30. november 2019, i en alder av 97 år; James døde to måneder etter.[4]
Carl von Clausewitz, On War, 1977, redigert og oversatt av M. E. Howard og Peter Paret.
Soldiers and Governments: Nine Studies in Civil Military Relations, 1978.
War and the Liberal Conscience, 1978 [new edition, 2008].
Restraints on War: Studies in the Limitation of Armed Conflict, 1979 edited by M. E. Howard.
Clausewitz, 1983 [opprinnelig et bind i Oxford University Press "Past Masters" series, gjenutgitt i 2000 som Clausewitz: A Very Short Introduction]. ISBN0-192-87608-2OCLC8709266
The Causes of War Harvard University Press; 2 edition (1 January 1984)
Strategic Deception, 1990, (Volume 5 of British Intelligence in the Second World War; series edited by F. H. Hinsley; HMSO). ISBN0-11-630954-7
The Laws of War: Constraints on Warfare in the Western World, 1994 redigert av M. E Howard, George J. Andrepoulous og Mark R. Schulman. ISBN0-300-05899-3OCLC30473599
The Invention of Peace: Reflections on War and International Order, 2000. ISBN978-1-86197-218-7
The First World War, 2003 [gjenutgitt som The First World War: A Very Short Introduction, 2007].
^«Howard, Sir Michael (Eliot), (born 29 Nov. 1922), Emeritus Professor of Modern History, University of Oxford, after 1989». Who's Who. 2007. doi:10.1093/ww/9780199540884.013.20910.
^David Morgan-Owen, Miichael Finch (19. september 2022). «The Unrepentant Historian: Sir Michael Howard and the birth of War Studies». British Journal for Military History. Besøkt 9. juli 2024. «Sir Michael Howard is widely recognised as the founder of ‘War Studies’, a Department of Kings College, London, which embodied a new intellectual agenda for the study of war.»
