|
Minareten i Jam
Minareten i Jam en minaret som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Minareten ligger i det vestlige Afghanistan, og står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det ligger i distriktet Shahrak i Ghowr-provinsen, ved siden av elven Hari Rud. Den 65 meter høye minareten, som ligger omgitt av opp i mot 2 400 meter høye fjell, ble bygget på 1190-tallet, utelukkende av tegl. Den er kjent for sine intrikate murstein, stukkaturer og glaserte keramiske dekorasjoner bestående av alternative bånd av kufisk og nashki kalligrafi, geometriske mønstre og vers fra Koranen (surat Maryam, om Maria, Jesu mor). Stedet er også oppført på listen over truede verdensarvsteder. HistorieMinareten i Jam ligger trolig der sommerhovedstaden til ghuridene en gang lå, i Firuzkuh (Firuz Koh). Ghuridene i det 12. og 13. århundre kontrollerte ikke bare Afghanistan, men også deler av det østlige Iran, Nord-India og deler av Pakistan. Den arabiske inskripsjonen som daterer minareten er uklar – det kan stå 1193/4 eller, mer sannsynlig, 1174/5. Det kunne dermed være til minne for ghurid-sultanen Ghiyas ud-Dins seier over ghaznavidene i 1192 i Delhi, eller nederlaget til ghuzz-tyrkerne i Ghazna i 1173. Forutsetningen er at minareten var knyttet til fredagsmoskeen i Firuzkuh, som ghurid-krønikeren Juzjani hevder ble skylt bort i en oversvømmelse, noe tid før de mongolske beleiringene. Arkeologiske funn gjort av Minaret of Jam Archaeological Project i Jam har tydet på at det lå en stor borggård ved siden av minareten, og bevis for elvesedimenter på toppen av intrikate murstein. Ghurid-dynastiets glans ble mindre etter Ghiyath ud-Dins bortgang i 1202, ettersom det ble tvunget til å avstå territorium til Khwarezmid-imperiet. Juzjani hevder at Firuzkuh ble ødelagt av mongolene i 1222. OppdagelseI århundrer var minareten glemt av omverdenen før den i 1886 ble gjenoppdaget av Thomas Holdich, som arbeidet for den afghanske grensekommisjonen. Den ble ikke oppdaget av verden før 1957, etter arbeidet til de franske arkeologene André Maricq og Wiet. Herberg gjennomførte begrensede undersøkelser rundt området på 1970-tallet, før den sovjetiske invasjonen i 1979 nok en gang stoppet utenlandsk arbeid. Det arkeologiske stedet Jam ble vellykket nominert som Afghanistans første verdensarvområde i 2002, under navnet Minaret og fornminner i Jam. Stedet ble da også oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder i fare, på grunn av den prekære forfatningen og dårlige bevaringen av minareten, og som følge av plyndring i området. StedetDen sirkulære minareten hviler på et åttekantet fundament; den hadde to balkonger av tre og en lanterne på toppen. Det antas å ha vært en direkte inspirasjon for Qutb Minar i Delhi, som også ble bygget av Ghurid-dynastiet. Minareten i Jam er den nest høyeste minareten av murstein i verden, etter Qutb Minar i Delhi, India, som den var en inspirasjon for. Minareten i Jam tilhører en gruppe på rundt 60 minareter og tårn bygget mellom det 11. og 13. århundre i Sentral-Asia, Iran og Afghanistan, fra Kutlug Timur-minareten i Kunja-Urgentj (lenge betraktet som den høyeste i verden) til tårnet i Ghazni. Minareten antas å ha blitt bygget som symboler for islams seier, mens andre tårn bare var landemerker eller vakttårn. Det arkeologiske landskapet rundt Jam omfatter også ruinene av et «palass», festninger, en keramikkovn og en jødisk gravlund, og har blitt foreslått å være restene av den tapte byen Turquoise Mountain. TruslerMinareten i Jam er i dag truet av erosjon, vanninfiltrasjon og oversvømmelser på grunn av dens beliggenhet nær elvene Hari og Jam. En annen trussel er jordskjelvene som ofte ryster regionen. Plyndrere og ulovlige utgravninger har også påført skade på det arkeologiske området rundt minareten. Tårnet har begynt å lene, men arbeid med å stabilisere det pågår for å få fjernet faren. Galleri
Se ogsåVidere lesing
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
