Nólsoy

Nólsoy
Geografi
Plassering		Sentralt på Færøyene i Atlanterhavet
Øygruppe / del av		Færøyene
Antall øyer		Foruten selve Nólsoy er det 2 holmer og skjær.[1]
Areal		10,32 km²
Høyeste punkt		Eggjarklettur (372 moh.[2])
Administrasjon
Land		Færøyene
Kommune		Tórshavn
Demografi
Befolkning		224 (2019[3])
Befolkningstetthet		21,71 innb./km²
Posisjon
Nólsoy 61°59′05″N 6°39′25″V
Nólsoy på Commons

Nólsoy (IPA: [ˈnœlsɔi], foreldet dansk skrivemåte: Nolsø) er en øy sentralt på Færøyene. Den eneste bebyggelsen ligger nordvest på øya, og bærer samme navn. Den 10,3 km² store øya hadde 224 innbyggere den 1. januar 2019.^[3]

Nólsoy ligger 4–5 km øst for hovedstaden Tórshavn på Streymoy, som øya har fergeforbindelse med. Den fremste næringsveien på Nólsoy er fiskeriet, og en stor del av befolkningen arbeider i Tórshavn.^[4] Nærheten til Tórshavn bidrog i siste halvdel av 1900-tallet til å holde folketallet nokså stabilt på Nólsoy, til tross for sterk industrialisering og sentralisering.^[5] Administrativt var Nólsoy sogn en del av Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872, men ble utskilt som en egen kommune i 1876.^[4] Nólsoy har vært en del av hovedstadskommunen siden 2005.^[6]

Nólsoy har store bestander av sjøfugl. Verdens største havsvalekoloni hekker på øya.

Nólsoy strekker seg ca. 9 km fra nordvest til sørøst. Øya har en avlang form, og er ca. 2,5 km på det bredeste.^[7] Øya måler 10,32 km².^[1] Nólsoy ligger øst for Streymoy, adskilt av det 4–5 km brede sundet Nólsoyarfjørður. Nólsoy beskytter den naturlige havnen i Tórshavn mot østavær fra åpen sjø. Hans A. Djurhuus gjør et poeng av dette i sin lyriske skildring av Færøyenes geografi, «Lítið yvir Føroyaland».^[8]

Det høyeste punktet på Nólsoy, Eggjarklettur på det man kaller Høgoyggjin, ligger ikke mer enn 372 moh.,^[9] noe som gjør Nólsoy til den laveste øya på Færøyene. Den nordligste delen av øya, Strongin, er forbundet med resten av øya med et smalt eid. Bebyggelsen og havnen på øya ligger tett på vestsiden av eidet.

Lengst sør på øya ligger sjøklippen Borðan. Et fyrtårn på Borðan har betjent skipstrafikken til Tórshavn siden 1893, og ble avbildet på den danske myntserien «Tårnmønter» i 2005.^[10] Fyrtårnet var tillike avbildet på et færøysk frimerke i 1985. Fyrtårnet og fyrvokterboligen er bygd av tilhugget basalt og granitt fra stedet. Fyrtårnet på Borðan var modell for «Tårnet ved verdens ende» i William Heinesens roman med samme navn fra 1976.

BirdLife International har definert Nólsoy som et viktig fugleområde, med sine anslagsvis 90 000 par hekkende sjøfugl. Av disse er det rundt 50 000 par havsvaler – noe som gjør det til den største kolonien av sådanne i verden – 30 000 par lunder og 100 par teister.^[11] Siden 1900 har bestanden av lunder blir redusert, noe som har blitt forklart med omfattende fuglefangst.^[12] Nólsoy har også Færøyenes eneste kjente bestand av ville frosker.^[13]

Rundt år 1400 ble øyas navn skrevet Norsæy eller Nors-ǫy. Det første leddet antas å komme av norrønt *nor eller *nǫr, i betydningen «smalt stykke, landhals», en substantivering av adjektivet nǫrr, «trangt». Det passer til bygdas beliggenhet på et smalt eid.^[14][15]

Nólsoy var hjemstedet til Nólsoyar-Páll, en nasjonalhelt på Færøyene på grunn av diktning og innsatsen for å gjøre slutt på handelsmonopolet.

• 1349 – Bygda Korndal har vært bebodd fra 1300-tallet til midten av 1700-tallet. Man kan enda se rester av bosetningen. En av ruinene kalles Prinsesseruinen; ifølge sagnet bodde det her en skotsk prinsesse, som sammen med sitt elsker hadde stukket av fra hennes far.^[18]
• 1674 – Det nederlandske skipet «Konning David» forliser ved Nólsoy. Mannskapet reddes, og de lokale for en god belønning.
• 1677 – Fire franske krigsskap ankrer opp ved Nólsoy bygd, hvor de gjør seg kampklare for å angripe Tórshavn. Tórshavn skanse overgir seg etter ett angrep, og fransmennene plyndrer Tórshavn.
• 1706 – Korndalur nevnes i skrifter som bebodd, kort tid senere er stedet forlatt.
• 1782 – De ansvarlige for monopolhandelen oppfører et vippefyr på Stongin, Nólsoys nordspiss.
• 1806 – Nólsoyar Páll dikter det berømte Fuglakvæðið da han blir tiltalt for smugling.
• 1836 – En 6-mannsbåt fra Nólsoy, på vei til øya med byggematerialer til en ny skole, forliser. Kun én av mannskapet redder seg i land. Skolen innvies året etter.
• 1846 – Nólsoys innbyggere klager til den danske overmyndigheten i Roskilde over skoleplikten, som betyr at man ikke kan ta guttene i alderen 7–14 år med på fiske, da disse er pliktige til å gå på skole.
• 1970 – Folketallet på øya når sitt høyeste, med ca. 350 personer. Tallet har senere, som for alle de små øyene, minket, og ligger i dag på snaut 250 personer.

Ruten mellom Tórshavn og Nólsoy har tidligere vært trafikkert av passasjerferger, senest av MS «Ritan», men fra 2010 av bilfergen M/F «Ternan».^[19] Overfarten tar omtrent 25 minutter.^[20] Det er få veier og lite biltrafikk på øya.

• Hansen, Egon (2007–2009). Nólsoy. Søgubrot og fólk (på færøysk). 2 bind. Tórshavn. ISBN 978-99918-3-280-7. 
• Hansen, Egon (1988). Kirkjan á Tanganum 1863–1988 (på færøysk). Nólsoy: Nólsoyar kirkjuráð. OCLC 923446418. 
• Hansen, Steffen Stummann (2009). På vandring i Nólsoys fortid. Arkæologisk-historisk guide til Nólsoy (på dansk) (2. rev. utg.). Nólsoy: Nólsoyar Fornminnisfelag. ISBN 978-99918-3-283-8. 
• Hermansson, Nanna (1976). Nólsoy. En färöisk bygd i omvandling. Skrifter utgitt av Etnologiska sällskapet i Lund (på svensk). 5. Lund: C.W.K. Gleerup. ISBN 978-91-40-04389-4. 
• Viderø, Kristian Osvald (1994). Saga Streymoyar og Nólsoyar (på færøysk). Tórshavn: Bókagarður. OCLC 35318369. 

• (en) Nólsoy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nólsoy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nólsoy bygd på faroeislands.dk
• Luftbilder av Nólsoy Arkivert 29. mai 2009 hos Wayback Machine.