|
Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019
Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019 er det 27. valget til Østerrikes nasjonalråd. Valget ble holdt 29. september 2019 som et nyvalg. Det var opprinnelig satt til 2022.[1] De konservative ÖVP ble største parti foran det sosialdemokratiske SPÖ. Størst fremgang hadde De grønne og størst tilbakegang fikk det høyreorienterte FPÖ. ÖVP ble størst i samtlige delstater, bortsett fra Wien, der SPÖ ble størst. Det nye nasjonalrådet vil holde sitt første møte 23. oktober 2019.[2] BakgrunnForbundskansler Sebastian Kurz kunngjorde 18. mai 2019 at det ville bli avholdt nyvalg på et «tidligst mulig tidspunkt» i løpet av 2019. Deretter vedtok Nasjonalrådet 14. juni 2019 å oppløse seg selv med virkning 3. juli samme år.[3][4] Bakgrunnen for nyvalget var den såkalte «Ibiza-affæren», der visekansler Heinz-Christian Strache i et skjult videoopptak blant annet antydet en byttehandel med statlige oppdrag mot partistøtte fra en russisk statsborger. Opptaket var sannsynligvis en felle, iscenesatt av per mai 2019 ukjente personer. Strache antydet i sin avskjedstale at det var ironikeren Jan Böhmermann som sto bak opptakene.[5][6] Den sittende koalisjonsregjering ÖVP-FPÖ, ledet av forbundskansler Sebastian Kurz, tapte deretter et mistillitsvotum i Nasjonalrådet. Etter en kortvarig overgangsregjering basert på ÖVP men uten Sebastian Kurz, samt ekspert-statsråder, ble regjeringen Brigitte Bierlein utnevnt. Bierleins regjering var partiløs og besto kun av fagfolk på sine områder.[7] UtgangsposisjonEtter valget i 2017 hadde ÖVP 63 medlemmer i parlamentet, SPÖ 52, FPÖ 51, NEOS 10 og JETZT 8 medlemmer. Foran nyvalget var to av ÖVP trådt ut av gruppen og registrert som gruppeløse (OK = Ohne Klub).[8] ValgsystemUtdypende artikkel: Østerrikes politiske system Nasjonalrådet har 183 medlemmer. Valgperioden har siden 2008 vært fem år. Stemmerett har borgere som på valgdagen har fylt 16 år. Valgbarhetsalderen er tilsvarende 18 år.[9] Landet er inndelt i ni delstatsvalgkretser, som igjen er inndelt i tilsammen 39 regionalvalgkretser.[9] Hver velger har kun én stemme som gis til et parti.[9] Dette gjelder i motsetning til systemet i Tyskland og flere av Tysklands delstater, der man får to stemmer, en for partiet og en for en person i valgkretsen. Velgerne i Østerrike kan imidlertid gi en preferansestemme for en kandidat på den partilisten velgeren bruker. ValgresultatValget ga fremgang ÖVP som gikk frem med seks prosentpoeng til 37,5 %, men særlig for De Grønne som gikk fra 4 % til 13,8 % av stemmene. FPÖ fikk 16,2 %, gikk sterkt tilbake og tapte 10,5 prosentpoeng sammenliknet med forrige valg. Det sosialdemokratiske SPÖ fikk 21,2 % av stemmene og gikk også tilbake, med 5,5 prosentpoeng. NEOS fikk 8,1 %, en fremgang på 3,1 prosentpoeng.[10] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
_(cropped).jpg)
_(cropped).jpg)
.jpg)
.jpg)
