Nervus trigeminus

Nerve: Nervus trigeminus
Latinsk navn	Nervus trigeminus
Gray's	emne #200
Innerverer
Fra
Til
MeSH	[1]
Dorlands/Elsevier	{{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Nervus trigeminus (CN V) eller trillingnerven er synonym med den femte hjernenerven og ansvarlig for sensibiliteten i ansiktet. Den likner spinalnervene C2–S5, som er ansvarlige for sensibilitet på torso, armer og ben. Sensorisk informasjon fra ansiktet formidles gjennom parallelle baner i sentralnervesystemet.

N. trigeminus er primært en sensorisk nerve, men den har også visse motor-funksjoner (biting, tygging, svelging).

N. trigeminus er den største kranienerven. Navnet er avledet fra det faktum at den har tre større forgreninger, n. ophthalmicus (V₁), n. maxillaris (V₂) og n. mandibularis (V₃). De to første er rent sensoriske nerver, mens n. mandibularis har både senoriske og motoriske funksjoner.

De tre forgreningene kommer sammen ved ganglion trigeminale (også kalt g. semilunaris og g. gasserii), som inneholder cellekjernen til de innløpende sensoriske nervefibrene. De tre greinene forlater hjernekassen via åpninger i kilebeinet.^[1] G. trigeminale er analog til de bakhornsganglia man finner i ryggmargen, som inneholder cellekjernene til de innkommende sensoriske nerver fra kroppen.

Fra g. trigeminale fortsetter en stor sensorisk rot til hjernestammen i høyde med pons. Rett ved siden av den sensoriske roten utkommer også den motoriske rot fra pons.

De motoriske fibrene passerer også igjennom g. trigeminale på vei til musklene, men deres cellekjerne er plassert i den motoriske nucleus tilhørende n. trigeminus, dypt beliggende i pons. De motoriske fibrene er distribuert (sammen med sensoriske fiber) i forgreninger av n. mandibularis.

Funksjonen til de sensoriske forgreninger i n. trigemimus er å formidle bevisste sanseinntrykk fra ansiktet og munnen. Den bakre delen av skalpen og nakken forsynes av C_2–3, og ikke av n. trigeminus.

Hudområdene som forsynes av de tre forgreningene (dermatomene) har skarpt avgrensbare grenser, med liten overlapping (ulikt resten av kroppen, hvor man kan se tildels store overlappende områder). Injeksjon av lokalbedøvelse som lidokain fører derfor til komplett sansetap i veldefinerte områder i ansiktet og munnen. Eksempelvis kan tennene på den ene siden av kjeven bedøves ved å injisere lokalbedøvelse i n. mandibularis.

N. trigeminus er sentral for noen av de mest smertefulle lidelsene man kjenner til innen legevitenskapen, som trigeminusnevralgier, trigeminal-autonome hodepiner og migrene. Smerten oppstår når blodårer i tilknytning til nerven vasodilerer.

N. trigeminus kan fremkalle såkalte trigeminal-autonome symptomer, som for eksempel miose, ptose, øyelokksødem, konjunktival injeksjon, tett eller rennende nese, tann-/kjeveverk, øreverk/-press/trykk, og rødme/svette med mer, om enn i varierende grad. Trigeminal-autonome hodepiner, som klasehodepine, paroksysmal hemikrani, SUNCT/SUNA og hemicrania continua, ledsages alltid av autonome symptomer og gir ofte svært tydelige utslag, mens det typisk er mer diffuse symptomer ved migrene. Symptomene opptrer normalt bare på den siden av hodet som er påvirket av smerte.

• Blumenfeld H. Neuroanatomy Through Clinical Cases. Sinauer Associates, 2002.
• Brodal A. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine, 3rd ed. Oxford University Press, 1981.
• Brodal P. The Central Nervous System, 3rded. Oxford University Press, 2004.
• Butler AB, Hodos W. Comparative Vertebrate Neuroanatomy, 2nd ed. Wiley-Interscience, 2005.
• Carpenter MB. Core Text of Neuroanatomy, 4th ed. Williams & Wilkins, 1991.
• Kandel ER, Schwartz JH, Jessell TM. Principles of Neural Science, 4th ed. McGraw-Hill, 2000.
• Kell CA, von Kriegstein K, Rösler A, Kleinschmidt A, Laufs H. The Sensory Cortical Representation of the Human Penis: Revisiting Somatotopy in the Male Homunculus. J. Neurosci. 25:5984, 2005. Free download: http://www.jneurosci.org/cgi/content/full/25/25/5984
• Martin JH. Neuroanatomy Text and Atlas, 3rd ed. McGraw-Hill, 2003.
• Patten J. Neurological Differential Diagnosis, 2nd ed. Springer, 1996.
• Victor, M, Ropper, AH. Adam’s and Victor’s Principles of Neurology, 7th ed. McGraw-Hill, 2001.
• Wilson-Pauwels L, Akesson EJ, Stewart PA. Cranial Nerves: Anatomy and Clinical Comments. Decker, 1998.