Nicolae Manolescu (1939–2024) var en rumensk litteraturkritiker, litteraturhistoriker, essayist, universitetsprofessor og ambassadør. Han ble tildelt flere ordener og utmerkelser, både rumenske og utenlandske.
I 2006 ble han ambassadør ved Romanias faste delegasjon til UNESCO.[9] Per oktober 2016 var han ikke lenger i denne stillingen.[10]
I perioden 1992–1996 var han senator for Sibiu-valgkretsen.
Bakgrunn og oppvekst
Foreldrene hans var gymnaslærere; faren underviste i filosofi, og moren i fransk. I en periode var faren også skoleinspektør. Romania var et totalitært og brutalt regime etter andre verdenskrig, og i 1953 ble begge foreldrene arrestert av politiske grunner, og Manolescu ble adoptert av morens foreldre og tok deres etternavn.[11]
Han gikk på gymnas i Sibiu og Râmnicu Vâlcea, og kom inn i 1956 på fakultetet for litteratur ved Universitetet i București, men ble utvist i 1958, da universitetet fant ut hvem foreldrene hans var.[12] Han kom inn på en teknisk filmskole, men fikk ikke lov til å begynne på studiene da de fikk vite at han var blitt utvist fra universitetet av politiske grunner.[11] I 1959 fikk han igjen lov til å studere litteratur ved Universitetet i București,[13] og han tok avsluttende eksamen i 1962.[14]
Yrkesliv
Ved studieavslutning ble alle uteksaminerte studenter på den tiden tildelt arbeidsplass av staten.[15] Manolescu ble tildelt en stilling som lærer på en skole i Fetești, og senere på Det pedagogiske institutt i Târgu Mureș, men valgte å være frilans litteraturkritikker for tidsskriftet Contemporanul isteden.[16] I 1963 ble han ansatt som timelærer i rumensk språkhistorie ved Universitetet i București; senere fikk han fast stilling som vitenskapelig assistent, og dernest ble han forfremmet til lektor. Etter den rumenske revolusjonen i 1989 ble han igjen forfremmet, til slutt til professor. Per mars 2013 var han pensjonert fra professorstillingen.[17]
Han stilte som kandidat for Convenția Democratică ved presidentvalget i 1992, men tapte for den senere presidenten Emil Constantinescu.[11] I 1996 stilte han på nytt som kandidat i presidentvalget, denne gang for et kortlevd parti kalt PNL, men fikk kun 0,71% av stemmene.[19]
Bøker (utvalg)
Literatura română de azi. 1944–1964 (sammen med Dumitru Micu), Bucureşti, 1965
^Radiodifuziune, Societatea Romana de. «NICOLAE MANOLESCU». main.radioromaniacultural.ro. Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 20. januar 2017.
.JPG)
