Niels Neergaard

Niels Neergaard
Født		Niels Thomasius Neergaard 27. juni 1854[1][2] Hjørring Ugilt[1]
Død		2. sep. 1936[1][2] (82 år) København[1]
Beskjeftigelse		Politiker, historiker, journalist, forretningsdrivende
Utdannet ved		Københavns Universitet
Far		Peder Neergaard
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Assistens Kirkegård
Utmerkelser		Dannebrogordenen
Danmarks finansminister
24. juli 1908–12. oktober 1908, 16. august 1909–28. oktober 1909, 5. juli 1910–21. juni 1913, 14. desember 1926–30. april 1929
Regjering		Christensen II, Holstein-Ledreborg, Berntsen, Madsen-Mygdal
Danmarks statsminister
5. mai 1920–23. april 1924
Regjering		Neergaard II og III
Forgjenger		M.P. Friis
Etterfølger		Thorvald Stauning
Danmarks statsminister
12. oktober 1908–16. august 1909
Regjering		Neergaard I
Forgjenger		J.C. Christensen
Etterfølger		Ludvig Holstein-Ledreborg
Folketingsmedlem
1887–1890 og 1892–1932
Niels Neergaard på Commons

Niels Thomasius Neergaard (født 27. juni 1854 i Ugilt, død 2. september 1936 i København) var en dansk historiker og politiker (V). Han var Danmarks statsminister i regjeringene Neergaard I, II og III fra 1908 til 1909 og igjen fra 1920 til 1924.^[3][4][5]

Neergaard ble inn valgt på Folketinget først fra 1887 til 1890 og deretter fra 1892 til 1932. Han tilhørte Moderate Venstre frem til samlingen til partiet Venstre omkring 1910. I 1908 ble han finansminister i Regjeringen J.C. Christensen II. Jens Christian Christensen måtte allerede samme år trekke seg etter Alberti-saken,^[6] og Neergaard dannet ny regjering.

Han var medlem av en lang rekke utvalg og virksomheter. Som historiker skrev han flere bøker om nyere dansk politisk historie.

Neergaard var medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie fra 1918 og ble æresdoktor ved Københavns Universitet i 1929. Han var innehaver av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.^[7]

• Dansk biografisk leksikon