Share to:

 

Nils Henrik Asheim

Nils Henrik Asheim
Født20. jan. 1960[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Oslo
BeskjeftigelseKomponist, organist Rediger på Wikidata
FarIvar Asheim
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Spellemannprisen i samtidsmusikk (2005)
Stavanger Aftenblads kulturpris (2003)
Stavanger kommunes kulturpris (2003)
Arne Nordheims komponistpris (2007)
Spellemannprisen for årets komponist (2010)
Nordisk råds musikkpris (2018)
Edvard-prisen i samtidsmusikk (2002)[2]

Nils Henrik Asheim (født 1960) er en norsk komponist og organist, bosatt i Stavanger.

Liv og virke

Asheim er utdannet ved Norges musikkhøgskole og ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam. Hans produksjon omfatter kammermusikk, orkesterverk, kirkemusikk, musikkteater og computerbasert musikk. Hans Lillehammer -94 fanfare er utgitt på plate med Gardemusikken. Han har vunnet Spellemannprisen to ganger: Spellemannprisen 2005 i klassen samtidsmusikk for 19 March 2004, Oslo Cathedral og Spellemannprisen 2010 i klassen årets samtidskomponist for Mazurka – remaking Chopin.[3] Han var nominert til Spellemannprisen 2003 i åpen klasse for Kom regn sammen med Anne-Lise Berntsen. For verket Chase fikk han Edvard-prisen 2002 i klassen samtidsmusikk[4] og i 2011 ble han tildelt Lindemanprisen.[5]

Asheims musikalske stil er preget av en modernistisk grunnholdning.[6] som i et tidlig verk som strykekvartetten Genesis[7], hvor korte, enkle motiver er brukt som hjørnesteiner i det musikalske forløp. Fra 1984 ble Asheim opptatt av å abstrahere materialet og stille for eksempel ulike hastigheter og retninger opp mot hverandre på en mer kompleks måte. Dette finner man eksempler på i trilogien Som ringer i vann, Vannspeil og Speil.[8]

I verkene fra 2000 og senere kan det merkes et skifte i Asheims komposisjonsmetode, fra en lineær utviklingstenkning[6] til komposisjoner bygd opp av ulike «rom», som han går inn og ut av. Det grunnleggende materialet er gitt i begynnelsen av stykket, og resten av forløpet går ut på å belyse dette fra ulike sider. Dette hører man på CD-en Broken Line, innspilt av Vertavo-kvartetten, hvor verkene Broken Line, Chase, Navigo og Nicht er representert.[9]

Asheim har også vist en sterk interesse for musikkteater, blant annet i Grader av hvitt (2007) for resitatør og orkester, med tekst av Johan Harstad . En annen side av hans interessefelt er klassisk repertoar hvor han blant annet skapte CD-prosjektet Mazurka - remaking Chopin (2010) sammen med Gjertruds Sigøynerorkester.[10]

Asheim driver en utstrakt virksomhet som improvisatør på orgel. Et samarbeid med sangeren Anne-Lise Berntsen resulterte i to CD-er Engleskyts og Kom Regn. 16 pieces for Organ er en solo-improvisasjonsplate fra orgelet i Oslo domkirke, et instrument for hvilket Asheim også skrev og framførte et helaftens innvielsesverk, Salmenes Bok (1998) for kor og to orgler.[11]

Asheim har også samarbeidet med musikere fra jazz- og elektronika feltet, som Paal Nilssen-Love, Frode Gjerstad og Lasse Marhaug og har flere CD-innspillinger og festivalopptredener i dette formatet.[12] Han er medstifter og medlem av musikerkollektivet Stavanger Kitchen Orchestra.[13]

I årene 1989-1991 var Asheim formann i Norsk Komponistforening[14] og har tre ganger innehatt Statens 3-årige arbeidsstipend. Han har i flere år vært leder for Ny Musikk Stavanger og er kjent som primus motor for det nye kulturhuset Tou Scene, som startet opp i 2001 i gamle bryggerilokaler og som er et samlingssted for det unge kunstmiljøet i Stavanger. For dette har Asheim mottatt både Stavanger Kommunes kulturpris[15] og Stavanger Aftenblads kulturpris.[16]

Fra 2012 er Asheim ansatt som organist ved det nye konserthuset i Stavanger.[17]

Asheim ble i 2018 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikk.[18]

I 2018 vant han Nordisk råds musikkpris for verket «Muohta» for kor og strykeorkester, og i 2024 Norsk Komponistforenings årets verk for 2023 for Organotopia.[19][20]

Diskografi

Album
Deltar på
  • Octopus: Octopus (1987)
  • Grex Vocalis: Frihetens faner på ny (1988)
  • Roar Engelberg: Masterpieces of the Beatles]' (1991)
  • Gaute Vikdal & Bjørn Andor Drage: "skygger" (1992)
  • Tellef Juva & Trygve Trædal: Norwegian Music for 4 Hands (1992)
  • František Veselka, Milena Dratvová & Bergen filharmoniske orkester: New Norwegian Violin Music Vol. III (1993)
  • H.M. Kongens Gardes Musikkorps: The Olympic Spirit (1994)
  • Barratt Dues Juniororkester: Barratt Dues Juniororkester (1995)
  • Aurora: Norwegian Contemporary Music (1995)
  • BIT20 Ensemble: Miniatures' (1995)
  • Njål Vindenes: Sequenza (1999)
  • Kyberia: Navigations (2000)
  • Arctic Brass: Burning Ice (2001)
  • Stavanger Samtidsensemble: 1-2-3 Happy Happy Happy (2001)
  • Gisela Herb: Heitor Villa-Lobos: Alma Brasiliera (2003)
  • Kirkelig Kulturverksted: Kirkelig Kulturverksted; The No. 1 Norwegian Label 2005 (2005)
  • Aage Kvalbein: Ten Norwegian Short Stories (2005)
  • Paal Nilssen-Love: Norwegian Jazz Launch Europe 2004 and 2006 (2006)
  • Diverse: Broken Line Remixes (2007)
  • Diverse: Bootleg; Live Tou Scene, Stavanger, 26.08.2007 (2007)
  • Diverse: Norway Now; Classical and Contemporary 2 (2008)
  • Helge Olav Øksendal|HOH: Remixer (HOH-album)|Remixer (2008)
  • Diverse: Qwartz ED4 (2008)
  • Frode Gjerstad: Duos (2008)
  • Diverse: Ta den ring (Kreftomsorg Rogaland)|Ta den ring (2009)
  • Diverse: Sacred Songs of Mary (2010)
  • Noein & Maitreya: Cosmos Noein & Maitreya (2011)
  • Peter Herrestha]: Catch Light (2011)
  • Daniel Formo: Hammond Dialogues (2013)
  • Thomas Dybdahl: What's Left Is Forever (2013)
  • Diverse: Master Superior 2014 (2014)
  • Stavanger Vocalensemble: Havet, speilet i toner (2016)
  • Maja Ratkje: Crepuscular Hour (2016)

Priser og nominasjoner

Referanser

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 296268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Spellemannprisen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  4. ^ a b «Edvardprisen // TONOs formidlerpris - Tono». Tono. Besøkt 13. juni 2016. 
  5. ^ a b «Overrekkelse av Lindemanprisen 2011 | Lindemans Legat». lindemanslegat.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  6. ^ a b «Nils Henrik Asheim – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  7. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/a60252b68d5d9dd99bfe9bf2df89e8e5?index=7
  8. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/d8d2d4dd20b1b39dc609e3781b9004a4?index=15
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  10. ^ «Albums». www.nilshenrikasheim.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  14. ^ «Representasjon – Norsk Komponistforening». www.komponist.no. Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  15. ^ «Stavanger kommunes kulturpris til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 19. mai 2003. Besøkt 13. juni 2016. 
  16. ^ a b «Kulturpris til Asheim». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  17. ^ «ORGELET - Stavanger Konserthus». Stavanger Konserthus. Besøkt 13. juni 2016. 
  18. ^ a b «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 4. september 2018. 
  19. ^ a b «Den norske samtidskomponisten Nils Henrik Asheim vant Nordisk råds musikkpris». Aftenposten. 30. oktober 2018. 
  20. ^ a b «Komponistforeningens priser for Årets verk til Nils Henrik Asheim, Tine Surel Lange og Jan Erik Mikalsen». ballade.no. 24. april 2024. Besøkt 9. mai 2024. 
  21. ^ a b «Årets verk - Vinnere 1965-1996». komponist.no. Besøkt 24. desember 2024. 
  22. ^ «Kulturpris til Asheim». aftenbladet.no. 16. mai 2006. Besøkt 6. juni 2023. 
  23. ^ «En spellemann i boks - flere kan komme». aftenbladet.no. 28. februar 2004. Besøkt 6. juni 2023. 
  24. ^ «EDVARD-prisen for samtidsmusikk». aftenposten. 15. juli 2004. s. 35. 
  25. ^ «Edvard-pris til Jan Gunnar Hoff». ballade.no. 2. februar 2006. Besøkt 29. desember 2024. 
  26. ^ «Spellemannprisen 2005». nrk.no. 31. januar 2006. Besøkt 6. juni 2023. 
  27. ^ «Nils Henrik Asheim mottok pris». ballade.no. 15. oktober 2007. Besøkt 6. juni 2023. 
  28. ^ «Kvelertak kan ta tre Spellemann-priser på rad». aftenbladet.no. 5. januar 2017. Besøkt 6. juni 2023. 
  29. ^ «Musikkritikerprisen til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 26. september 2019. Besøkt 6. juni 2023. 
  30. ^ «Musikkforleggerprisen 2021». disharmoni.no. 16. juni 2021. Besøkt 6. juni 2023. 

Eksterne lenker

Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Portal di Ensiklopedia Dunia

Kembali kehalaman sebelumnya