Ofotfjorden
Ofotfjorden (nordsamisk: Ufuohttá) er en fjordarm av Vestfjorden som strekker seg i østlig retning gjennom kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik og Ballangen i regionen Ofoten i Nordland.[1] Navnet kommer fra det norrøne stedsnavnet Ófóti. Fótr betyr «fot», og bruken i navnet hentyder trolig til formen på fjorden. Fjorden har gitt navn til den geografiske regionen Ofoten. GeografiBarøy fyr regnes som slutten på Vestfjorden og starten på Ofotfjorden. Fra fyret går fjorden i østlig retning til Narvik by hvor den gjør en sving og fortsetter nordøst frem til fjordbunnen ved Bjerkvik. Den indre delen, fra Øyjord til Bjerkvik, omtales også som Herjangen. Fra bunnen av Bogen er det 4,5 kilometer til fylkesgrensa til Troms, fra bunnen av Ofotfjorden er det 4,7 kilometer. Fra Rombaksbotn er det 8,2 kilometer til riksgrensa mot Sverige. Fjordens lengde kan defineres på tre forskjellige måter:
Med den første definisjonen er Ofotfjorden den lengste i Nordland fylke og den 15. lengste i Norge.[2][3] FjordarmerOfotfjorden har seks fjordarmer. Fra sørvest: Alle ligger på sørsiden. På nordsiden går Ramsundet langs østkysten av Tjeldøya og bukta Bogen strekker seg 8 km i nordlig retning fra fjorden. OmgivelseneOfotfjorden er omgitt av lavere fjell, mens i fjordarmene stiger fjellene til godt over 1 000 meter, og ved Frostisen i Sør-Skjomen til over 1 700 meter. Langs Herjangens vestside er Veggen markant der det strekker seg langs kystlinjen til Bogen. Fagernesfjellet øst for Narvik by er over 1 000 moh og er lett tilgjengelig med en gondolbane. Det ligger et område med lavland avbrutt av lavere åser mellom Bogen og Ramsundet. Fjellene er dekket av skog opp til 500 meter, med bjørk som den mest vanlige tresorten. De tre naturreservatene Kjerkvatnet og Veggen i Evenes samt Osen/Sandværet i Ballangen har kystlinje mot fjorden. BosetningerNarvik ligger mellom fjordarmene Beisfjorden og Rombaken på en halvøy ut i Ofotfjorden, og er den eneste byen langs fjorden. Mellom Beisfjorden og Skjomen ligger de to tettstedene Ankenes og Håkvik. Videre vestover er det en spredt befolkning, med unntak av det noe mindre tettstedet Kjeldebotn. Ballangen er et senter i bunnen av fjordarmen Ballangen. Samferdsel
SkipstrafikkOfotfjorden og Narvik havn er én av to norske havner (i tillegg til Oslo) som har status som «Motorway of the Sea» i EU-systemet. Den årlige utskipningen fra havna er på 14-16 millioner tonn, hvorav det meste er malm.[4] Ukentlig går det gjennomsnittlig mellom seks og syv malmskip i utenriksfart og 14 gods-/containerskip i innenriksfart ut eller inn Ofotfjorden til eller fra Narvik havn (2004–2010).
Turisme
Skipsvrak fra 2. verdenskrigI slaget om Narvik under 2. verdenskrig var Ofotfjorden åsted for flere sjøslag. Mange skip ligger i dag på bunnen av fjorden, og er svært populære hos dykkere. I Narviks havnebasseng, på 10-25 meters dyp, ligger malmskipene «Neuenfels», «Romanby», «Martha Hendrik Fisser» og MS «Stråssa» som alle ble torpedert den 10. april 1940, og panserskipet «Norge» som ble senket 9. april 1940. Utenfor havna, ved flyplassen, ligger «Dieter von Roeder», «Anton Schmitt» og «Wilhelm Heidkamp», i tillegg kommer flere vrak andre steder i fjorden.[8] Vrakene er nå erklært som krigsgraver. Den tyske jageren «Georg Thiele», som ble rent på land i Rombaksbotn ligger fremdeles synlig i fjordkanten. OseanografiMidt i Ofotfjorden er dybden gjennomgående over 500 meter gjennom halve fjorden, for deretter å synke fra rundt 300 mot 100 meter innover mot fjordbunnen. Sørvest for Liland ligger Lilandsgrunnen og Vollflua med skjær som bryter havflaten. Midt i Herjangen ligger Skolten, en grunne som er 13 meter dyp. MarinbiologiMot slutten av 1980-tallet skiftet silden overvintringsområde til blant annet de indre deler av Ofotfjorden. Oksygennivået i fjorden gir en pekepinn på hvor stor sildebestanden er, og målinger indikerte en nedgang i bestanden i 1996–1997, mens den har holdt seg relativt konstant i ettertid.[9] Denne silden tiltrekker seg hval, primært spekkhogger, som jakter sammen i store flokker som presser fisken mot overflaten. Se ogsåReferanser
Eksterne lenker
|