|
Ole Gunnar Solskjær
Ole Gunnar Solskjær (født 1973) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Siden januar 2025 er han manager for Beşiktaş JK. Han vant gullballen i 2003. Fra januar 2011 til januar 2014 var han hovedtrener i Molde FK. Med Solskjær som trener vant Molde Tippeligaen i 2011 og i 2012 samt cupen i 2013. 2. januar 2014 ble han manager for Premier League-laget Cardiff City FC,[8] men måtte forlate klubben 18. september 2014. Laget rykket ned til Championship etter 2013/14-sesongen og startet 2014/15-sesongen med en rekke dårlige resultater. Han vendte tilbake som manager i Molde FK 21. oktober 2015, og fortsatte samtidig som trener for Clausenengen Fotballklubb G19. Solskjær ledet Molde til to sølv i serien før han ble ansatt som midlertidig manager for Manchester United ut 2018/19-sesongen[9] og senere som permanent manager fra 28. mars 2019 til 21. november 2021.[10][11] Fra januar 2025 har han vært manager for Tyrkiske Beşiktaş JK.[12] Spillerkarriere Solskjær ble kjent for sin målteft basert på godt timede bakromsløp og presise skudd med begge bein, ofte fra spiss vinkel eller etter retur fra keeper.[13] Tidlig karriereSolskjær debuterte for Clausenengen Fotballklubb som 17-åring. Mens han var i militæret var han på prøvespill i Lillestrøm Sportsklubb. Han fikk bare trene med rekruttlaget, noe Solskjær anså som helt uaktuelt.[14] I løpet av sin karriere i Clausenengen scoret han 115 mål på 109 kamper. Siste året i Clausenengen i 2. divisjon scoret han 31 av lagets 47 mål. Februar 1994 var han på prøvespill i Rosenborg, sammen med Trond Andersen.[14] I 1995 ble Solskjær hentet av Åge Hareide og Molde for 150 000 kroner.[15] I sitt første år i klubben scoret Solskjær 21 mål. Han ble også tatt ut i landslagstroppen. Han fikk raskt tilnavnet «Ole Gunnar Målskjær». Manchester UnitedEtter halvannet år i Molde ble han hentet av Alex Ferguson til Manchester United FC, som han spilte for fra 1996/1997-sesongen. Totalt scoret han 126 mål på 366 kamper for Manchester United. Kun fjorten spillere har scoret flere mål for klubben.[16] I 150 av kampene var han innbytter[16] og ble ofte betegnet som the «supersub». I 1999 avgjorde Solskjær Mesterligafinalen mot Bayern München da han satte inn vinnermålet etter to minutter av tilleggstiden. Dette sammen med andre viktige mål og sterk lojalitet til klubben har gitt Solskjær heltestatus blant supporterne. Han blir regnet som en legende i Manchester United og har fått kallenavnet «20LEGEND» av fansen. Kallenavnet er en sammensetning av draktnummeret hans (20), det første fornavnet hans (Ole), og «legend». 27. august 2007 meldte flere britiske medier at han ville legge opp som fotballspiller på grunn av kneskader. Gjennom sin karriere har Solskjær vært under kniven syv ganger i sammenheng med kneskadene. En rekke gamle stjerner ble invitert som gjester til testimonialkampen som ble spilt 2. august 2008. Solskjær selv spilte i 22 minutter. Motstander var Espanyol fra Spania. 68 868 tilskuere så kampen på Old Trafford. Nærmere 10 000 nordmenn kom dit.[17] Kampen endte 1–0 til Manchester United. LandslagetSolskjær spilte 67 landskamper for Norge og scoret 23 mål. TrenerkarriereTrenerutdannelse og Manchester Uniteds trenerteamSolskjær valgte å starte sin trenerutdanning i Norge på Raufoss hvor han fikk UEFA B-lisens i 2008. Deretter gjennomførte han UEFA A-lisens og Pro-lisens-kurs i England. Etter at det ble klart at Solskjær jobbet for å bli fotballtrener, fikk han svært positiv omtale av sine tidligere lagkamerater i Manchester United. Engelske Rio Ferdinand uttalte at han synes det var rart at Solskjær skulle bli trener, men han trodde nordmannen ville lykkes med det, og at han hadde potensial til å bli en god trener. Det samme mente også tidligere manager i Manchester United, Alex Ferguson.[trenger referanse] 19. september 2007 ble det bekreftet at Solskjær var blitt ansatt i trenerteamet til Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsområde.[18] Fra sesongen 2008/09 hadde Solskjær hovedansvaret for reservelaget til Manchester United. Han ledet sin første kamp som reservelagstrener i en treningskamp mot Burscough 12. juli 2008, som United vant 3–1.[19] Solskjær ble sammen med Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassadør for Manchester United.[16] Molde9. november 2010 ble Solskjær utnevnt som hovedtrener i Molde Fotballklubb og startet i jobben i januar 2011. Han hadde med seg flere nøkkelpersoner fra støtteapparatet til Manchester United. Allerede i det første året som trener for Molde sikret han klubbens første seriegull. Solskjær mottok Kniksenprisen som Årets trener i 2011 og fikk samme pris i 2012 etter å ha trent klubben til sitt andre gull på rad. 24. november 2013 ble han Norgesmester med Molde, etter å ha slått Rosenborg i finalen på Ullevål med 4-2. Cardiff City2. januar 2014 ble Solskjær på en pressekonferanse presentert som ny manager for Cardiff City FC.[20] Solskjær har fått kritikk av det uavhengige fotballmagasinet Josimar for sitt samarbeid med fotballagenten Jim Solbakken i forbindelse med overgangene for Magnus Wolff Eikrem, Jo Inge Berget og Mats Møller Dæhli til Cardiff.[21] Under Solskjærs ledelse rykket klubben ned fra Premier League til Championship, og etter en dårlig sesongstart ble han sparket 18. september 2014. MoldeSolskjær ble 21. oktober 2015 presentert som ny trener for Molde. Dette var hans andre periode som trener for klubben, og han signerte en 3½-årskontrakt. Under Solskjær endte Molde på sjetteplass i 2015, femteplass i 2016 og andreplass i både 2017 og 2018. Solskjær signerte ny tre års kontrakt i 2018.[22] Manchester United2018/19.jpg) 19. desember 2018 signerte Solskjær som midlertidig manager for Manchester United, men kontrakten med Molde gjaldt fortsatt.[23] Han ble ansatt dagen etter at styret i United hadde sparket José Mourinho, som hadde vært manager siden 2016. Hans tidligere assistent i Molde, Erling Moe, tok over som midlertidig manager i Molde, og overså klubbens sesongoppkjøring og første kamper i den nye sesongen. [24]Manchester Uniteds første kamp med Solskjær som manager ble spilt 22. desember 2018, en kamp Manchester United vant 5-1 borte mot Solskjærs tidligere klubb Cardiff City. Dette var første gangen United hadde scoret 5 mål i en ligakamp siden de spilte 5-5 mot West Bromwich Albion i 2013. Etter seier mot Tottenham 13. januar 2019 ble han den andre Manchester United-manageren som ledet klubben til seks strake seire i ligaen etter tiltredelse, noe Matt Busby var den første til å gjøre i 1946.[25] Etter totalt åtte strake seire, hvorav seks i ligaen og to i FA-cupen, tok seiersrekken slutt 30. januar 2019 med uavgjort 2–2 på hjemmebane i ligaen mot Burnley.[26] Solskjær ble i februar 2019 kåret til månedens manager i Premier League for januar.[27] Dette skjedde etter at United hadde tatt 10 av 12 mulige poeng. Han ble med det den første United manageren som vant prisen siden Ferguson i oktober 2012, og den fleste nordmannen som ble kåret til månedens spiller eller manager i Premier League. [28] Seiere i de to påfølgende bortekampene mot Leicester City og Fulham i februar gjorde at det var første gang siden mai 2009 at United klarte 6 borteseiere på rad. Disse gode resultatene gjorde at United klatret opp på en topp 4 plassering. Solskjær hadde dermed tatt 25 poeng på 9 kamper, og ble med det den første manageren som hadde oppnådd dette tallet i Premier League. Etter 0-0 mot Liverpool vant United 3-1 mot Crystal Palace på Selhurst Park, og tok dermed klubbrekord med 8 borteseiere på rad.[29] United begikk begikk sitt første tap med Solskjær ved roret 12. februar, da de tapte 0-2 på Old Trafford for PSG i første kamp i åttendedelsfinalen i Mesterligaen. I returoppgjøret på Parc des Princes vant United 3-1, etter at Marcus Rashfordscoret på straffe i det 94. minutt, og dermed gikk United videre på bortemål. De ble samtidig det første laget i turneringen som har gått videre etter å ha tapt med to mål på hjemmebane i første oppgjør. 10. mars tapte United sin første kamp i Premier League under Solskjær, med et 0-2 tap for Arsenal på Emirates Stadium. Dermed datt de ut av topp fire plassene. 6 dager senere ble United slått ut av FA-cupen av Wolverhampton Wanderers i et 1-2 tap på Molineux Stadium.[30] Den 28. mars 2019, på grunn av hans 14 seiere på 19 kamper, ble han annonsert som permanent manager for Manchester United da han signerte en 3-års kontrakt.[31] Etter dette begynte det å gå tregere for Solskjær og United, som bare vant 2 av de siste 10 kampene den sesongen. Dette inkluderte tap mot Barcelona i kvartfinalen i Mesterligaen, med 0-4 sammenlagt. Solskjær tapte sitt første Manchester derby 0-2 på Old Trafford 24. april, og tapte siste kampen for sesongen 0-2 hjemme mot nedrykksklare Cardiff City. United avsluttet 2018/19 sesongen på 6. plass, samme posisjon laget hadde da Solskjær tok over et halvt år tidligere. De avsluttet sesongen fem poeng bak Tottenham Hotspur på fjerdeplass, og 32 poeng bak Manchester City som vant serien. 2019/20Manchester United startet sin første sesongoppkjøring under Solskjær med kamper i Australia mot Perth Glory og Leeds United, som de vant henholdsvis 2-0 og 4-0. De vant så 1-0 over Inter Milan i Singapore, og 2-1 mot Tottenham Hotspur i Shanghai. 30. juli spilte United en kamp mot Solskjærs hjembyklubb, Kristiansund Ballklubb. Kampen ble spilt på Ullevaal Stadion i Oslo, og United vant 1-0 etter at Juan Mata scoret et straffespark i det 92. minutt. Solskjærs egen sønn, Noah Solskjær, gjorde sin profesjonelle debut for Kristiansund samme kamp. 3. august spilte United 2-2 (Vant 5-4 på straffer) mot AC Milan på Millennium Stadium i Cardiff, før de avsluttet oppkjøringen med to kamper mot West Brom på Old Trafford. Her tapte de første kamp 1-2, før andrelagene spilte samme kamp og United vant 3-1. Dette var første sesongen siden 2008/09 at United stilte uten kapteinen Antonio Valencia i troppen. Solskjær utnevnte Ashley Young til hans etterfølger som kaptein. Etter at Young forlot klubben i januarvinduet til fordel for Inter Milan, erstattet Solskjær han som kaptein med Harry Maguire. United startet sesongen med en 4-0 seier over Chelsea på Old Trafford, etter to mål fra Rashford, og mål fra Anthony Martial og debutanten Daniel James. United spilte 1-1 på Molineux mot Wolverhampton Wanderers i neste kamp, der Martial scoret sitt 50. mål for klubben. United tapte sin første kamp for sesongen allerede neste kamp mot Crystal Palace, da United trodde de hadde reddet et poeng da James scoret i det 89. minutt før Patrick van Aanholt sikret seieren for Palace på overtid. Dette var første gang Palace hadde slått United siden mai 1991, og deres første seier på Old Trafford siden desember 1989. James fortsatte storformen med mål mot Southampton i neste kamp, men selv med en mann mer måtte United nøye seg med 1-1. United vant 1-0 neste kamp mot Leicester City, mål fra Rashford. Deretter tapte de 0-2 borte mot West Ham United, spilte 1-1 hjemme mot Arsenal, før de tapte 0-1 på St James’ Park mot Newcastle United. Etter landslagspausen i oktober spilte møtte United Liverpool i north-west derbyet. Rashford førte United i ledelsen, og Sadio Mané fikk et mål annulert av VAR. Innbytteren Adam Lallana utlignet for Liverpool i det 85. minutt. Dette resultatet førte til at United brøt Liverpools rekke på 18 seiere på rad. Dermed hadde United tatt 10 poeng etter 9 kamper, deres verste sesongstart siden 1986–87. 27. oktober vant United 3-1 på Carrow Road mot Norwich City, der Scott McTominay scoret Uniteds mål nr. 2000 i Premier League. United startet november med tape 0-1 mot Bournemouth på bortebane, etter mål av tidligere United-spiss Joshua King. 24. november spilte United 2-2 mot Sheffield United på Bramall Lane. Målene ble scoret av akademiguttene Brandon Williams og Mason Greenwood, som begge scoret sitt første i Premier League. 4. desember slo United Tottenham 2-1 etter to mål av Rashford, og tre dager senere slo de Manchester City 2-1 på Etihad Stadium i Manchester derbyet etter mål fra Rashford og Martial. United avsluttet tiåretmed seiere mot Newcastle United og Burnley. Det nye tiåret startet med 0-2 tap for Arsenal på bortebane, før de slo Norwich 4-0 hjemme. Deretter fulgte tre kamper uten mål, med 0-2 tap for både Liverpool og Burnley, før de spilte 0-0 med Wolverhampton. Tapet mot Burnley gjorde at United tok en personlig rekord med 34 poeng på 24 kamper, det laveste de noen gang hadde prestert i Premier League. Under Burnley-kampen ble United buet av banen av sine egne fans, med tilrop mot eierne og viseformann Ed Woodward. Denne dårlige perioden endret seg etter kampen mot Wolverhampton, blant annet på grunn av signeringen av Sportings Bruno Fernandes. United vant neste kamp mot Chelsea 2-0 på Stamford Bridge, før Watford ble slått 3-0 på Old Trafford. Fernandes reddet et poeng for United mot Everton, før de slo Manchester City 2-0 etter mål fra Martial og McTominay. Det var første gang siden 2009/10 at United hadde slått City i begge oppgjørene i Premier League. Etter utbruddet av Covid-19, suspenderte Premier League alle kamper, først til 13. mars før det ble utsatt til 3. april. Etter situasjonen ikke bedret seg ble suspensjonen gjort ubestemt 5. april. United startet sesongen på nytt med uavgjort mot Tottenham, på et tomt stadion. United vant neste kamp mot Sheffield United 3-0, etter at Martial scoret sitt første hat-trick. Det var også det første hat-tricket i Premier League scoret av en United-spiller siden Robin van Persie gjorde det i 2013. Etter dette vant United tre kamper på rad, mot Brighton & Hove Albion, Bournemouth, og Aston Villa. Rekken ble brutt etter 2-2 mot Southampton, før de avsluttet sesongen med 2-0 seier mot Crystal Palace, 1-1 mot West Ham, og 2-0 seier mot Leicester City. United hadde dermed vært ubeseiret på sine siste 14 kamper i Premier League, og tatt 32 poeng i denne perioden. Dette gjorde at United kom på tredjeplass i Premier League, med 66 poeng, 15 bak City, og 33 bak seriemesteren Liverpool. Tredjeplassen betydde at United kvalifiserte seg til Mesterligaen 2020/2021. Solskjær ledet også laget til semifinalen i FA-cupen, Carabao Cup, og Europaligaen. Her røk de etter tap mot henholdsvis Chelsea, Manchester City, og Sevilla. Den 26. mai 2021 ledet Ole Gunnar Solskjær Manchester United i Europaligafinalen mot den spanske fotballklubben Villarreal. Etter 90 minutter var stillingen 1-1. Ettersom kampen måtte ha en vinner ble det først ekstraomganger der ingen av lagene scoret. Til slutt ble det straffesparkkonkurranse. Villarreal vant Europaligafinalen 12-11 etter straffesparkkonkurranse. Manchester United-keeper David de Gea var den eneste spilleren som ikke scoret på straffe i straffesparkkonkurransen. Solskjær hadde muligheten til å vinne sitt første trofé som Manchester United-manager om han vant denne Europaligafinalen med United, men United endte på sølvplass og vant dermed ikke noe trofé. Etter en forferdelig start på sesongen, hvor United blant annet tapte 0-5 hjemme på Old Trafford for Liverpool i oktober 2021, fikk Solskjær sparken 21. november 2021.[32][33][34] Dagen før hadde de tapt for Watford, som lå på 17.-plass før runden. Besiktas19. januar 2025 ble Solskjær presentert som den nye manageren til Süper Lig klubben Beşiktaş JK, etter at Giovanni van Bronckhorst fikk sparken i november 2025. Det ble samtidig annonsert at hans tidligere assistent fra Molde, Erling Moe, også skulle være Solskjærs assistent i Istanbul. [35] UtmerkelserSolskjær mottok 9. november 2007 Kniksens hederspris for sin mangeårige innsats i fotballverdenen, samt sitt samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.[36] 24. oktober 2008 ble det kunngjort at H. M. Kongen hadde utnevnt Ole Gunnar Solskjær til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for hans betydning som rollemodell. Ordensoverrekkelse ved kansellisjef Egil Vindorum 25. oktober 2008 i Kristiansund.[37] Kristiansundsavisen Tidens Krav har laget et bildegalleri fra seremonien på Dødeladen på Innlandet.[38] Den 6. mai 2009 ble Solskjær valgt til Årets Peer Gynt på grunnlag av hans innsats gjennom en flere års fotballkarriere samt for hans samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt.[39] Solskjær vant Kniksenprisen for Årets trener i 2011 etter sin første sesong som trener i Tippeligaen etter at Molde vant gull i serien. I 2012 ble han innlemmet i «Norsk fotballs Hall of Fame.»[14] Familie og bakgrunnHans foreldre er Øyvind Solskjær og Brita Solskjær.[40] Ole Gunnar Solskjær giftet seg med Silje Lyngvær i 2004. Sammen har de tre barn, Noah, Karna og Elijah.[41] Alle tre spiller fotball.[42] Politisk støtter Ole Gunnar Solskjær Arbeiderpartiet og gjestet partiets landsmøte i 2011.[43] StatistikkManagerOppdatert per 9. mai 2021. [44]
Spiller
MeritterSom spiller
Som manager
Æresbevisninger
Litteratur
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
