Ole Henrik Moe

For komponisten og fiolinisten, se Ole-Henrik Moe

Ole Henrik Moe
Født		11. jan. 1920[1]
Død		29. juli 2013[1] (93 år)
Beskjeftigelse		Kunsthistoriker, pianist, musiker
Far		Eilif Moe
Søsken		Anne Stine Ingstad
Barn		Ole-Henrik Moe
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Norsk kulturråds ærespris (1995) Deltagermedaljen Ordre des Arts et des Lettres

Ole Henrik Lindeman Moe (født 11. januar 1920 på Lillehammer, død 29. juli 2013^[2]) var en norsk pianist og kunsthistoriker.

Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han hadde magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og hadde også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA.

I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.

Moe ble i 1980 ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur.^[3] I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris.

Han var barnebarn av sogneprest Ole Moe,^[4] bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.

• Det romantiske Norge – sakprosa (1964)
• Frankrikes evige kunst – sakprosa (1988)
• Sangen om Norge. Natur og naturfølelse i norsk malerkunst fra 1814 til idag – sakprosa (1989)
• Lars Hertervig – sakprosa (1989)
• Anna-Eva Bergman, Liv og verk – sakprosa (1990)

• Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden 1980
• Deltagermedaljen
• Norsk kulturråds ærespris 1995
• Ordenen for kunst og litteratur 1985

• Henie Onstad Kunstsenter
• Store norske leksikon
• Henie Onstad Kunstsenter, 'Vi minnes Ole Henrik Moe'