|
Oslo, 31. august
Oslo, 31. august er en norsk spillefilm som hadde premiere på verdens overdosedag i 2011. Filmen er regissert av Joachim Trier og har Anders Danielsen Lie i hovedrollen. Handlingen følger en nylig rehabilitert mann gjennom ett døgn i Oslo. Han står på kanten av stupet og må ta avgjørende valg i livet.[1] Handling
Anders er en 34 år gammel person med rusmiddelavhengighet i behandling på en senter i Oslo. Når han gis sin første mulighet til å forlate senteret forsøker han å ta livet sitt etter å ha truffet en ekskjæreste. Han klarer ikke å gjennomføre selvmordet, går tilbake til behandlingssenteret og deltar i gruppeterapi. 30. august får Anders igjen fri til å reise inn til Oslo hvor han skal på jobbintervju. Han besøker først vennene Thomas og Rebecca. Han innrømmer overfor dem at han møtte ekskjæresten Malin, men at han ikke følte noe, og at han aldri elsket Iselin, en annen ekskjerte. Anders avslører videre at han er deprimert og lite begeistret for jobbintervjuet han skal på. Thomas klarer ikke å svare Anders ordentlig og snakker i stede om sine egne problemer i ekteskapet og karrieren. Thomas inviterer Anders på fest hos Miriam, en felles venn, senere på kvelden, og bønnfaller Anders om å ikke gjøre noe dumt. Jobbintervjuet til en stilling om redaktørassistent går bra, men når Anders blir spurt om hull i CV-en innrømmer han rusproblematikk. Han forlater intervjuet brått. Han skal senere møte søsteren Nina, men blir overrasket når Ninas kjæreste, Tove, møter han i stedet. Tove forklarer at Nina ikke lengre vil treffe han og at de sammen skal innom barndomshjemmet til Anders som skal selges for å betale for rusbehandlingen hans. Anders blir sint og tar husnøklene før han går. Senere på kvelden stikker Anders innom festen til Miriam for å treffe Thomas, som ikke er der. De andre gjestene vet ikke om rusproblemene til Anders og det tar ikke lang tid før han han drikker alkohol. Miriam og Anders prater om alderdom og hun innrømmer at hun synes det er vanskelig at alle vennen hennes har slått seg ned med familier, noe hun ikke selv har gjort. De kysser, men det blir pinlig. Anders forsøker å ringe Iselin, men hun tar ikke telefonen. Han stjeler fra de andre gjestene på festen, men forlater når han blir oppdaget av Miriam. Anders kjøper et gram heroin fra sin tidligere langer. Han møter tilfeldigvis på en gammel venn som er sammen med to unge jenter. På en bar de stikker innom ser Anders mannen Iselin var utro med mot han. Anders sier til mannen at han tilgir ham, men mannen blir sint og sier at Anders behandlet Iselin dårlig. Anders, vennen og de to jentene fortsetter festen til lang på natt. De ener opp i Frognerbadet der de hopper uti bassenget, men Anders blir ikke med. På morgenkvisten går Anders hjem til barndomshjemmet. Der forsøker han å ringe Iselin en siste gang, men hun svarer ikke. Han legger igjen en beskjed der han sier at alt han har sagt den siste dagen var løgner. Han går inn på sitt eget barnerom og setter et skudd heroin. Kritikk og mottakelseNorgeFilmen fikk jevnt over gode kritikker i norsk presse. I april 2012 ble den tildelt Filmkritikerprisen. I begrunnelsen fra juryen heter det at «De stemmeberettigede var denne gangen så å si samstemte. Det er én film som virkelig skiller seg ut og plasserer seg i en klasse for seg selv.» Videre skrev juryen at «Filmen forteller en lavmælt, men voldsom historie om å være fanget av egne forventninger, gjennom én persons mørke blikk. Det er rørende og opprørende, men aldri sentimentalt.» De kalte dessuten filmen en kjærlighetserklæring til byen Oslo, «slik vi kjenner den, men ofte ikke presenterer den».[2] Flere filmanmeldere reagerte på at filmen ikke ble nominert til Amandaprisen 2012 for «beste norske kinofilm». NRKs filmanmelder Birger Vestmo kalte det «nesten en skandale»,[3] mens Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen kalte det «en skandaløs utelatelse».[4] Filmen vant hele syv priser under Kanonprisen 2011 og ble dermed mestvinnende film under Kanonprisen.[5]
Filmen hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på 65 925.[6] På verdensbasis ble den sett av over 300 000 på kino, hvorav nesten 200 000 i Frankrike, der filmen i dag er regnet som en klassiker. InternasjonaltFilmen fikk også stor oppmerksomhet internasjonalt. Den hadde sin verdenspremiere i programmet Un certain regard i mai 2011 på filmfestivalen i Cannes[7] og vant «bronsehesten» som beste film på Stockholms filmfestival 2011.[8] Filmen ble i tillegg valgt ut til å vises på Sundance-festivalen i januar 2012.[9] I 2013 ble filmen nominert til César-prisen i Frankrike for beste utenlandske film.[10] Den ble også vist på blant annet BBC i 2013.[11] Priser og nominasjoner
Rolleliste
Referanser
Eksterne lenker
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
