Otto Chr. Dahl
Otto Christian Dahl (født 15. juli 1903 i Namsos, død 11. november 1995 i Stavanger), var en norsk Madagaskar-misjonær, språkforsker og statsstipendiat. Han hadde examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger[2]fra 1924, ble cand.theol. i 1927 og ordinert samme år. Han var i ett år bibliotekar ved Misjonsskolen i Stavanger, før han i 1929 reiste til Madagaskar som misjonær for Det norske misjonsselskap (NMS). Han arbeidet på Madagaskar, med enkelte avbrudd, fram til 1957. Han var misjonens tilsynsmann på Vest-Madagaskar 1952–57, og president i Den gassiske lutherske kirke 1955–57. Han var lærer på Misjonsskolen 1948–49, og arbeidet som misjonssekretær i NMS 1958–66. Dahl studerte lingvistikk i Oslo 1935–37, 1947–48 og 1950–52. Dessuten i Hamburg 1937 og i London 1950. Han ble dr.philos. i 1952 på avhandlingen Malgache et maanjan: Une comparaison linguistique (Gassisk og maanjan: En lingvistisk sammenligning). Han har blitt karakterisert som «trolig verdens fremste kjenner av det gassiske språket». Dahls arbeid med språket, og sammenligningen mellom gassisk og maanjan fikk ham blant annet til å lansere teorien om at Madagaskar ble befolket ca. år 400 e.Kr. av maanjantalende folk fra området rundt Tamianglayang på det sørvestlige Kalimantan (Borneo). Dahl ble utnevnt til statsstipendiat i 1967. Han ble utnevnt til ridder av Madagaskars nasjonalorden i 1979, til offiser i 1984, kommandør i 1989, og til storoffiser i 1995. Han ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var medlem av Académie Malgache fra 1941 og av Det norske vitenskapsakademi fra 1957. Dahl hadde fem barn, blant dem misjonær og professor ved Misjonshøgskolen Øyvind Dahl. Referanser
Litteratur
|