|
Otto Larsen
Otto Marinius Larsen (født 1912, død 1955 i Stockholm) var en norsk partisan fra Kiberg, kjent som fange i GULag. Han var kommunist og reiste høsten 1940 med 35 andre i båt til Sovjet der de ble vervet til å drive etterretning for NKVD. For å unngå arrestasjon i en mislykket operasjon, flyktet Larsen til Sverige i 1943. Etter krigen dro han med Ragnvald Mikkelsen og Emil Isaksen til Murmansk for å hente brorens skøyte. De tre ble da fengslet, anklaget for spionasje mot Sovjetunionen i tiden etter 1943. I mars 1946 ble han dømt til ti års straffarbeid. I åtte år ble han satt til tvangsarbeid som tømmerhogger i det sovjetiske GULag-systmet. Etter Stalins død i mars 1953 ble GULag-systemet nedbygd, og Larsen ble løslatt i oktober 1953. Ved hjemkomst fortalte han at Osvald Harjo var i live noe som innebar at Einar Gerhardsen tok opp saken med russerne slik at også Harjo ble løslatt i desember 1953. Otto Larsen utga i 1954 bok om dette, ført i penn av Arbeiderbladets journalist Haavard Haavardsholm. Larsen skrev en rekke artikler i pressen og holdt en rekke foredrag, også i Finnmark. Etter at han flyttet til Stockholm døde han i august 1955 av komplikasjoner av et magesår som han pådro seg i fangenskapet. Emil Isaksen som hadde overlevd fengslingen, var til stede ved bisettelsen i Stockholm. Urnen ble satt ned i Kiberg. Bernhard Mikkelsen var død i fangenskapet. De britiske Bertrand Russell og Clement Attlee kommenterte at Larsens bok var viktig.[3] Litteratur
Referanser
|
||||||||||||||||
