Share to:

 

Pandita

Paṇḍita (sanskrit; tibetansk: khepa; wylie: mkhas pa) var en tittel i indisk buddhisme som ble tildelt lærde som hadde mestret de fem vitenskaper i hvilket en lærd person tradisjonelt var ansett å være godt bevandret i. Begrepet brukes fortsatt i tibetansk buddhisme.

Autoritetsdata
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Portal di Ensiklopedia Dunia

Kembali kehalaman sebelumnya