Philipp Heinrich Erlebach
Philipp Heinrich Erlebach (1657–1714) var en tysk barokk-komponist. LivPhilipp Heinrich Erlebach var sønn av Johann Philipp Erlebach (1604 –1660), den eneste musikeren ved grev Ulrich II von Ostfrieslands hoff. Philipp Heinrich ble sannsynligvis utdannet ved det østfrisiske hoffet i Aurich og ikke i Paris som tidligere antatt. Via forbindelser i den østfrisiske Cirksena-slekten fikk Erlebach ansettelse ved hoffet til grev Albert Anton von Schwarzburg-Rudolstadt i Thüringen, i 1681 ble han utnevnt til kapellmester. Tilsettingspapirene beskriver detaljert oppgaver og forpliktelser, blant annet ble han forventet å stå for skikkelig musikalsk virksomhet, såvel i kirkene som ved taffelet, men sto fritt til å framføre egne eller andres komposisjoner.[7] Erlebach ble ved hoffet i Schwarzburg-Rudolstadt resten av sin karriere. I løpet av disse drøyt 30 årene utviklet Erlebach den lille residensbyen til et musikalsk sentrum og opparbeidet seg et ry som gikk langt ut over landegrensene. I sin egen levetid var Erlebach mest kjent for instrumentalmusikken, men hans liedersamling Gottgeheiligte Sing-Stunde (Rudolstadt 1704) fikk betydning for den tyske lieder-tradisjonen. VerkOktober 1705 ledsaget Erlebach greven til Mühlhausen der keiser Joseph I skulle hylles. Til denne anledningen hadde greven gitt sin kapellmester i oppdrag å skrive og oppføre festmusikk. Til denne Musicalia bei dem Actu Homagial hører vokalkonserten Exultemus, gaudeamus, en serenade og en mars. Erlebach skrev dessuten oratorier og motetter til alle de de store kirkefestene. Den verdslige musikken ved hoffet var også viktig, så Erlebach skrev operaer, eksempelvis Die Plejaden oppført i Braunschweig 1693, såkalte pastourelle («hyrdemusikk»), ballettmusikk, kantater, orkester- og kammermusikk. Det meste av Erlebachs over 1000 verk ble tilintetgjort i en slottsbrann i 1735, og det førte til at han falt i nesten fullstendig glemsel. Bare i fødestedet Esens og i Rudolstadt blir minnet og musikken holdt levende. Bevarte verkRundt 70 verk av Erlebachs komposisjoner er bevart, delvis i form av håndskrifter.
Kilder
Noter og referanser
Litteratur
Eksterne lenker |