Pierre Narcisse Guérin
Pierre-Narcisse Guérin (født 13. mars 1774 i Paris, død 16. juli 1833 i Roma) var en fransk historiemaler. Liv og virkeBakgrunnPierre-Narcisse hadde foreldre fra Thiers og ble født i Paris. I 1785 ble Guérin opptatt ved kunstnerskolen Académie royale de peinture et de sculpture, og der var han elev av Hughes Taraval, Nicolas Guy Brenet og til slutt Jean Baptiste Regnault. KunstnerHan representerte helt og fullt den davidske klassisismens grunnsetninger og trakk dette langt ved en utpreget antikk skulpturstil og en sterkt patetisk, teatralsk komposisjon.[trenger referanse] Dette skaffet ham i en tid stor beundring, men bidro også til å fremkalle tilbakeslaget hos den nye skoles representanter.[trenger referanse] Guérin hadde i 1796 vunnet en pris for Catos død, men han vakte formelig furore med M. Sextus, som ved sin hjemkomst finner sin hustru død (1799, Louvre). Som ofte senere hadde han her gitt sitt arbeide vesentlige hentydninger til aktuelle stemninger: her emigrantenes hjemkomst. Hippolyt anklaget av Fædra (1802, Louvre), etter Jean Racine, skylder delvis sitt hell dets nøye tilslutning til Théâtre français' fremstilling av samme emne.[trenger referanse] Årene 1802—05 oppholdt han seg i Italia, der han senere kom til å virke som direktør for det franske akademi i Roma, 1822—29. Bildene hans var flittig utført med omhyggelig beregning av komposisjonens linjer. Men hans mange øvrige verker (en del i Louvre) mangler gjennomgående følelse, liv og fantasi på grunn av deres kalde tillærte arrangement:[trenger referanse] Offer til Æskulap, Andromache og Pyrrhos (1810), Æneas beretter Dido sine tildragelser (1813), Klytaimnestra (1817) med dets pirrende motiv (det forestående mord) og effektfulle kunstige belysning, samt Aurora og Kefalos; og fra tidligere tid Napoleon tilgir opprørerne i Kairo. Guérin fikk i kommisjon å male for Madeleine en scene fra den hellige Ludvigs liv, men hans svekkede helse forhindret ham fra å fullføre det han hadde begynt. Han virket i Roma til 1828. Han forsøkte etter hjemkomsten til Paris også å fullføre det påbegynte Pyrrhus og Priam, men kreftene var nå fullstendig svekket. I 1829 ble han utnevnt til baron. I håp om at helsen ville bedre seg i det italienske klimaet, vendte han atter tilbake til landet sammen med Horace Vernet. Kort etter sin ankomst i Roma døde baron Guérin 6. juli 1833. Han ble begravet i kirken La Trinité de Monti ved siden av Claude Lorrain. De mange dyktige elevene han utdannet, som Théodore Géricault, Xavier Sigalon, Eugène Delacroix, Ary Scheffer og andre, brøt alle med hans kunstprinsipper.[trenger referanse] Referanser
Litteratur
Kilder
Eksterne lenker
|