Pol Cassel
Pol Cassel, egentlig Paul Ernst Karl Cassel (født 17. mars 1892 i München, død 9. september 1945 i Kischinew) var en Dresden- maler og grafiker i retningen klassisk moderne. Han døde i russisk krigsfangenskap. Liv og verkCassel fikk sin kunstnerutdannelse i Erfurt og Dresden i perioden 1907 til 1914. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig fikk han en vennskapskrets som omfattet Conrad Felixmüller, Otto Griebel, Otto Dix og Elfriede Lohse-Wächtler. I 1921 flyttet han til Wehlen, med fru Susanna og deres første sønn, Ra. Sønnen Constantin ble født der, hvor de bodde til 1938. Han hadde sommeratelier i et nedlagt steinbrudd i utkanten av Zeichen i Sachsen. Der laget han stemningsfulle landskaper, portretter, dyrebilder, blomsterstilleben med avantgardistisk forsterkning av uttrykket. Hans malestil var outrert nok til at hans bilder ble stilt ut som «Speilbilder av (kunstnerisk) forfall» (første av slike utstillinger etter nazistenes maktovertakelse) i 1933 og i utstillingen entartete kunst 1937 i München. To bilder er registrert i beslagslisten.[5][6] Dette markerte slutten på hans kunstneriske karriere. Han meldte seg raskt inn i NSDAP, trolig i håp om å bli mere godkjent, men oppnådde ingen godkjennelse. Isteden ble han mere isolert fra vennene sine og etter hvert ganske fattig. Han tok arbeide som steinbruddsarbeider, inntil han ble utkommandert til arbeide med vannforsyningen i Pirna. I 1944 ble han utkalt som soldat, og havnet på østfronten, hvor han døde i russisk krigsfangenskap. Han er alt i alt lite kjent utenom i kunsthistorisk interesserte kretser hvor man i dagens tyske kunsthistorie kategoriserer ham som ekspressiv realist og tilhørende den «forsvunne kunstnergenerasjonen».[7] Verk (utvalg)
Utstillinger
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
|