Riffjellene
Riffjellene, eller bare Rif, er en fjellkjede og et geografisk område langs Marokkos middelhavskyst. Navnet kommer fra berbisk Arif. Området strekker seg Kapp Spartel og Tanger i vest til Ras Kebdana og elva Moulouya i øst, og fra Middelhavet i nord til elva Ouargha i sør. Fjellkjeden er ikke en del av Atlasfjellene i geologisk forstand, men tilhører samme fjellkjedefoldning som Gibraltarklippen og Cordilleras Béticas i Spania. Den høyeste toppen er Jbel Tidirhine på 2 456 moh. Riffjellene er det mest nedbørrike området i Marokko, og enkelte steder har en årsnedbør på over 2000 mm. Riffjellene var dekket av skog, og vegetasjonen var lite påvirket av menneskelig virksomhet helt fram Saʿdiene kom til makten på 1500-tallet. Skogene er nå fragmenterte og inngår i et lappeteppe som ellers består av maquis, beitemark og åkre. Det vanligste treet er korkeik som danner store skoger på sur jord i lavlandet. I denne åpne skogen vokser jordbærtre, trelyng og Cistus. I eroderte daler finnes sandaraksypress. Termomediterran vegetasjon med oliven, mastikstre og johannesbrødtre var vanlig i dalbunnene, men er nå bare bevart noen få steder.[2] I midlere høyder er det store skoger med den løvfellende arten kanarieeik, noen steder blandet med pyreneereik og strandfuru (subsp. hamiltonii). I de høyeste områdene dominerer atlasseder. Steineik og kermeseik er mindre vanlige enn de andre eikeartene. Den endemiske marokkansk edelgran danner store skoger i vest. Langs elvene vokser svartor sammen med hengebjørk, trollhegg (subsp. baetica) og portugalhegg. Det finnes også rike våtmarker med interessant flora, blant annet myrer med torvmose.[2] Rif er kjent for Rifkrigen, der spanjoler og franskmenn kjempet en langvarig kamp mot berbiske opprørere på 1920-tallet. Klima og jordsmonn passer godt til å dyrke cannabis, og det meste av den marokkanske produksjonen skjer i Riffjellene. I 2003 ble 134 000 ha brukt til cannabisdyrking, og Marokko leverte 42 % av verdensproduksjonen av hasjisj.[3][4] Referanser
Eksterne lenker |