Sandkrypere

Sandkrypere
	Aegialia arenaria
	Nomenklatur
	Aegialiinae; Laporte de Castelnau, 1840
	Populærnavn
	sandkrypere
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Skarabider (Scarabaeoidea)
Familie	Skarabider
	Økologi
Antall arter:	57, 4 i Europa, 3 i Norge
Habitat:	sandete områder
Utbredelse:	Europa, Amerika, Asia, Australia
	Inndelt i
	Aegialia; Psammoporus; Rhysothorax;

Sandkrypere (Aegialiinae) er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae).^[2] Både larven og de voksne billene graver i sand.

Utseende

Små (2 – 5 millimeter) biller, nokså tettbygde med kraftige bein, antennene ender i en vifte. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, de fleste er glatte og svarte eller brunlige på farge. Beina er utviklet til kraftige gravebein. Larvene er såkalte scarabaeiforme larver, fete og hvite, mer eller mindre C-formede, med en kraftig hodekapsel, kraftige, men ikke spesielt store kjever og tre par korte, kraftige bein.

Levevis

Aegialiinae er knyttet til sandete områder, særlig havstrender og elvebredder, der de graver i sanden.

Utbredelse

Gruppen er utbredt over store deler av Jorda, men er ikke kjent fra Afrika.

Systematisk inndeling

Ofte blir alle de europeiske artene ført til slekten Aegialia.

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
    - Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
      - Underfamilien sandkrypere, Aegialiinae Laporte de Castelnau, 1840
        Stammen Aegialiini Laporte de Castelnau, 1840
        Slekten Aegialia Latreille, 1807 (i vid forstand), 44 arter – i Europa:
        bredsandkryper, Aegialia arenaria (Fabricius, 1787)
        
        Slekten Psammophorus Thomson, 1863 - ofte slått sammen med Aegialia, i Europa:
        smalsandkryper, Psammophorus sabuleti (Panzer, 1797) (= Aegialia sabuleti)
        
        Slekten Rhysothorax Bedel, 1911 – - ofte slått sammen med Aegialia , i Europa:
        rødsandkryper, Rhysothorax rufus (Fabricius, 1792) (= Aegialia rufa)
        
        Slekten Caelius - ofte slått sammen med Aegialia
        
        Slekten Silluvia - ofte slått sammen med Aegialia
        
        Slekten Amerisaprus Stebnicka & Skelley, 2004 - én art, Chile
        
        Slekten Argeremazus Stebnicka & Dellacasa, 2004 - én art, Argentina
        
        Slekten Micraegialia Brown, 1931 - én art, Nord-Amerika
        
        Slekten Mimaegialia Nikolajev, 2007 - én art, Argentina
        
        Slekten Saprus Blackburn, 1904 - 4 arter, Australia og Tasmania
        
        Stammen Eremazini - eventuelt regnet som en underfamilie for seg, Eremazinae.
        Slekten Eremazus Mulsant, 1851 – I Europa:
        Eremazus unistriatus Mulsant, 1851 (= Aegialia unistriata)
        
        Slekten Cretaegialia Nikolayev, 1993- fossil slekt fra kritt-tiden.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020.

Kilder

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skarabider s. 270-279.
Liste over slektene
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(sv) sandkrypere hos Dyntaxa
(en) sandkrypere hos Fossilworks
Aegialiinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[adb_taxon_10597-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020.

[adb_navn_10597-2] «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020.

[1]

[2]