Etter Vaughans skolering innen piano såvel som organist-oppdrag i lokale kirker (1931–39), vant hun første pris ($10) i sangkonkurranse på Apollo Theater i Harlem (1942), der forøvrig Ella Fitzgerald var samtidig husartist. Fremføringen av Body and soul ble bivånet av jazzvokalist Billy Eckstine som var livslang kunstnerfaglig partner. Vaughan ble prompte innlemmet i Earl Hines' orkester bl.a. med Charlie Parker og Dizzy Gillespie (42-45), før solokarrieren tok over med debut (East of the side, 1945).
Grammy Hall of Fame
Innspillinger av Sarah Vaughan ble innlemmet i Grammy Hall of Fame, som er en spesiell Grammy-pris som ble etablert i 1973 for å ære innspillinger som var minst 25 år gamle, samt som hadde «kvantitativ eller historisk viktighet».
^«Sarah Vaughan | Biography & History». AllMusic (på engelsk). Besøkt 1. juni 2020. «Possessor of one of the most wondrous voices of the 20th century, Sarah Vaughan ranked with Ella Fitzgerald and Billie Holiday in the very top echelon of female jazz singers. She often gave the impression that with her wide range, perfectly controlled vibrato, and wide expressive abilities, she could do anything she wanted with her voice.»