Haffner var utdannet jurist, men i 1930-årene valgte han journalistikken som sitt virkefelt. Under andre verdenskrig bodde han i eksil i England og skrev for avisa The Observer. Etter krigen fortsatte han som avisas korrespondent i Tyskland og var blant annet spaltist i tidsskriftet Stern. Han skrev flere biografier og bøker med nyere tysk historie som viktigste temaområde.
Mest kjent er Haffner for den selvbiografiske Geschichte eines Deutschen («En tyskers historie»). I boka skildrer han hvordan han i barneårene ble preget av første verdenskrig, og i årene som ungdom og ung voksen av mellomkrigstidas framvoksende nazisme.
Haffner var av den oppfatning at alle som bodde i Tyskland bidro til fordel for regimet, selv de som hadde et arbeid av upolitisk art, og valgte derfor å emigrere. Han kom seg ut av Tyskland gjennom å skaffe seg et journalistoppdrag for Ullsteinpressen og søkte oppholdstillatelse straks han ankom Storbritannia i august 1938. Begrunnelsen var at han var forlovet med en kvinne det tyske byråkratiet klassifiserte som jøde, og siden det samme byråkratiet klassifiserte Haffner som «arisk», var det ulovlig for dem å gifte seg i Tyskland. Han fikk en foreløpig oppholdstillatelse i Storbritannia for ett år, og fryktet utvisning etterpå, men innen året var omme brøt den andre verdenskrig ut og han ble i stedet internert som «Enemy Alien».
Før krigsutbruddet arbeidet Haffner på ungdomserindringene, Geschichte eines Deutschen, der han beskriver sine opplevelser i årene 1914 til 1933, men da krigen var et faktum la han den uferdige boka til side fordi han mente den personlige, selvbiografiske vinklingen gjorde den uegnet som kampskrift.[12] I stedet begynte han på Germany. Jekyll and Hyde, som han skrev for å få folk til å forstå hvilken fare Hitler utgjorde for verden. Fram til nå hadde han brukt døpenavnet Raimund Pretzel, men for å beskytte slektninger som var igjen i Tyskland, publiserte han boka under pseudonymet Sebastian Haffner, et navn han brukte resten av livet.[13] Boka ble svært godt mottatt i Storbritannia. Winston Churchill ble så imponert at han påla alle ministrene i krigsministeriet å lese den.
Etter en andre interneringsperiode i 1940 var Haffner endelig sikret en tilværelse på frifot. Han begynte som journalist for den tyskspråklige, London-baserte avisen Die Zeitung, som hovedsakelig var beregnet på eksiltyskere. I 1942 begynte han i Observer, der han etter kort tid ble en nær medarbeider av sjefredaktør, senere utgiver av avisen, David Astor.
Etterkrigstid og livet i Forbundsrepublikken Tyskland (1945 – 1999)
Etter krigen fortsatte Haffner å arbeide for Observer og fikk britisk statsborgerskap. I 1954 ble han sendt til Berlin som korrespondent. På grunn av meningsforskjeller med Astor om Berlinspørsmålet, forlot Haffner avisen i 1961. De neste årene skrev han for tyske aviser som Christ und Welt og Die Welt. Fra 1962 til 1975 bidro han til en ukentlig spalte i Stern, samtidig som han skrev bokanmeldelser for tidsskriftet konkret.
Politisk vekslet Haffner mellom høyre og venstre uten å innta fastlåste politiske standpunkter. I 1950-årene framførte han antikommunistiske synspunkter, mens han mot slutten av 1960-årene nærmet seg venstresida, for senere å fjerne seg fra den igjen. Under studentopptøyene i 1968 støttet han demonstrerende studenter og under Spiegelaffæren i 1962 markerte han seg som tilhenger av journalistisk frihet.
Mellom 1960 og 1980-årene gav Haffner ut flere sakprosabøker. Tematikken var stort sett historie, hovedsakelig om den tyske nasjonalstaten etter 1871. Et eksempel er en historisk-politisk analyse av den tyske novemberrevolusjonen i 1918 under tittelen Der Verrat (1969, «Forræderiet»). Boka Anmerkungen zu Hitler (1978) ble gjenstand for stor oppmerksomhet og førte til at Haffner fikk en rekke utmerkelser. Flere anmeldere bemerket hans evne til å gjøre kompliserte historiske sammenhenger forståelig for et bredt publikum samtidig som han åpnet nye perspektiver.
Haffner ble ofte invitert som kommentator på tysk fjernsyn og hadde sitt eget fjernsynsprogram på kanalen Sender Freies Berlin.
Sebastian Haffner døde i 1999 i en alder av 91 år. Han er bisatt i en æresgrav på Parkfriedhof Lichterfelde, Thuner Platz i Steglitz-Zehlendorf i Berlin.
Bibliografi
Germany. Jekyll & Hyde, London 1940 (tysk utgave Germany. Jekyll & Hyde. Deutschland von Innen betrachtet, Berlin 1996)
Die sieben Todsünden des Deutschen Reiches im Ersten Weltkrieg, Hamburg 1964
Winston Churchill, Reinbek bei Hamburg 1967 (2. Aufl. 2003)
Der Teufelspakt: 50 Jahre deutsch-russische Beziehungen, Reinbek bei Hamburg 1968
Die verratene Revolution – Deutschland 1918/19, Hamburg 1969
Sebastian Haffner (1979). Notater om Hitler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN8205119112. [Anmerkungen zu Hitler, Frankfurt am Main 1978]
Der Vertrag von Versailles, München 1978 (som redaktør.)
Preußen ohne Legende, Hamburg 1979 (Fotos: Ulrich Weyland, red.: Henri Nannen)
Überlegungen eines Wechselwählers, München 1980
Preußische Profile, Königstein im Taunus 1980 (sammen med Wolfgang Venohr)
Sebastian Haffner zur Zeitgeschichte, München 1982
Im Schatten der Geschichte. Historisch-politische Variationen, Stuttgart 1985
Von Bismarck zu Hitler: Ein Rückblick, München 1987
Zwischen den Kriegen. Essays zur Zeitgeschichte, Berlin 1997
Sebastian Haffner (2002). En tyskers historie – erindringer 1914-1933. Oslo: Damm. ISBN82-496-0443-1. [Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914–1933, Stuttgart & München 2000]
Der neue Krieg, Berlin 2000 (posthumt)
Die deutsche Frage. 1950–1961. Von der Wiederbewaffnung bis zum Mauerbau, Frankfurt am Main 2002 (posthumt)
Schreiben für die Freiheit. 1942–1949. Als Journalist im Sturm der Ereignisse, Frankfurt am Main 2003 (posthumt)
Das Leben der Fußgänger. Feuilletons 1933–1938, München 2006 (posthumt)
^Sønnen Oliver Pretzels etterord i Sebastian Haffner: Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914 – 1933, dtv, München 2002, ISBN 3-423-30848-6, s. 295.
^Sebastian Haffner fra Johann Sebastian Bach og Mozarts Haffner-symfoni.
Litteratur
Biografier
Jürgen Peter Schmied: Sebastian Haffner. Eine Biographie, C.H.Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-60585-7. (omtale)
Uwe Soukup: Ich bin nun mal Deutscher. Sebastian Haffner. Eine Biographie, Berlin 2001, ISBN 3-596-15642-4
Intervjuer
Gero von Boehm: Sebastian Haffner. 21. Juni 1983. Intevju i Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten. Collection Rolf Heyne, München 2012, ISBN 978-3-89910-443-1, s.78-86
Allment
Ralf Beck: Der traurige Patriot. Sebastian Haffner und die deutsche Frage, Berlin 2005
Joachim Fest: Der fremde Freund. Die Widersprüche des Sebastian Haffner i Begegnungen. Über nahe und ferne Freunde, Reinbek bei Hamburg 2004
Daniel Kiecol: Haffner für Eilige, Berlin 2002
Hans Mommsen: Jekyll & Hyde. Zu Sebastian Haffners früher Hitler-Deutung i Gerhard Albert Ritter/Peter Wende (red.): Rivalität und Partnerschaft. Studien zu den deutsch-britischen Beziehungen im 19. und 20. Jahrhundert. Festschrift für Anthony J. Nicholls, Paderborn et al., 1999, s. 285-296
Ulrich Schlie: „Geschichte Deutschlands als Teil privater Lebensgeschichte“. Ein Rückblick auf die Haffner-Welle i Historische Zeitschrift, München 2004, s. 399-415
Filmer
Rajan Autze: Sebastian Haffner – Emigration aus Liebe zu Deutschland, 2002
Mein Kampf mit Hitler, dokumentar 2012, ZDF, 45 minutter
_Sebastian_Haffner.JPG)
_Sebastian_Haffner_(cropped).jpg)
