Somaliere i Norge

Somaliere i Norge er en av de største ikke-vestlige minoritetsgruppen og utgjorde 43 273 personer i 2021, hvorav 23 078 var innvandrere og 20 195 var norskfødte etterkommere. Personer med somalisk bakgrunn utgjorde 0,80 % av Norges samlede befolkning ved fjerde kvartal 2019.^[5]

De første somaliere som bosatte seg i Norge var sjøfolk og deres familier som kom til landet på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene,^[6] noen år før borgerkrigen brøt ut for fullt i 1991. En mindre gruppe kom til Norge på midten og slutten av 1980-årene som flyktninger på politisk og eller humanitært grunnlag fra Nord Somalia, fra det som i dag er Somaliland.

Den største bølgen av innvandring fra Somalia til Norge kom på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene, da sammenbruddet i hovedstaden var et faktum og tidligere allierte grupper som styrtet diktatoren Siad Barre, nå gikk til krig mot hverandre.

De fleste somaliere har forholdsvis kort botid bak seg i Norge.^[7][8] Det har medført en del utfordringer for mange av dem med tanke på språk, etablering, jobbsikkerhet og deltagelse i samfunnet på samme nivå som den øvrige befolkningen og andre minoriteter som har lengre fartstid i landet.^[8] Utfordringen med kort botid og integrasjon er ikke ny, og samfunnsforskere trekker ofte paralleller til andre minoriteter som også slet som nyankomne i Norge. Ofte brukes norskvietnamesere^[8][9] og norskgambiere som eksempler, begge minoriteter som i dag regnes som bedre stilt i samfunnet enn de var i starten, hvor de opplevde en del stigmatisering og diskriminering, tilsvarende det norsksomaliere opplever i 2020.^[10] Som minoritet har gruppen møtt på betydelige og iblant feilimplementerte institusjonelle krav,^[11] samt strukturell diskriminering i det norske samfunnet på arbeids- og boligmarkedet.^[12] Gruppen har også vært utsatt for institusjonell rasisme og diskriminering fra offentlige tjenestemenn i diverse mediauttalelser.^[13]

Innvandrere fra Somalia oppga i en SSB-undersøkelse å snakke norsk hjemme i like stor grad som minoriteter fra Tyrkia og Pakistan, 60 %, mens de imidlertid i snitt har mye kortere botid enn de andre gruppene. I tillegg føler mange av dem i dag omtrent like stor tilhørighet til Norge som opprinnelseslandet, ifølge levekårsundersøkelsen av 2016.^[14]

Forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin konkluderte i 2016 med at somaliske innvandrere opplevde møtet med NAVs tiltaksapparat som i stor grad meningsløst, ydmykende og vilkårlig. Det ble fremholdt at møtene fikk betydelige negative konsekvenser for brukeres selvtillit, motivasjon og tiltro til storsamfunnets institusjoner. Forskerne fremholdt blant annet at det etter deres oppfatning eksisterte et grunnleggende misforhold mellom hva slags virkemidler NAV har til rådighet og de særskilte behovene som mange somaliske innvandrere har som følge av Somalias nyere historie.^[15][16]

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ga i 2018 uttrykk for at det fant det krevende å fremme tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Direktoratet fremholdt at både forskning, informasjon fra innvandrerorganisasjoner og oppslag i mediene viste at mange familier med innvandrerbakgrunn uttrykte mistillit til barnevernet. Det ble ved hjelp av Ipsos i 2017 gjennomført en kvantitativ undersøkelse i et tilfeldig trukket utvalg av personer med landbakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam (innvandrerutvalg) i tillegg til et tilfeldig trukket utvalg av befolkningen (sammenligningsutvalg).^[17]

En barnevernssak ble fra minoriteten i 2020 tatt opp som en del av en større internasjonal sak mot feilbehandling fra det norske barnevernet og var til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol, hvor den norske stat ble dømt for brudd på EMK, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.^[18] Flere saker er på vei opp og det gjør at tilliten til barnevernet er lav.^[19][20][21]

Norsksomaliere oppga i SSBs levekårsundersøkelse^[22] å ha færre psykiske og fysiske plager og å være mindre ensomme enn andre minoritetsgrupper, og fremkom ellers også som lykkeligere enn det norske gjennomsnittet overhodet. Forsker Kjersti Stabell Wiggen i SSB mente at den større tilfredsheten blant annet kunne tilskrives en høyere uttelling på «myke verdier» – de hadde et tilfredsstillende sosialt nettverk, var lite plaget av ensomhet og følte stor tilhørighet til det norske samfunnet. En annen mulig årsak ble antatt å være lavere materielle forventninger grunnet krigs- og fattigdomsbakgrunn.^[23]

Norsksomaliere har i likhet med andre ikke-vestlige minoritetsgrupper ofte vært gjenstand for problem– og sensasjonsorientert mediedekning.^[24][25] Imdis rapport fra 2010 viser at medieoppslag om muslimer og personer med somalisk bakgrunn er overveiende negativ.^[26] I de mest spesielle hendelsene har en journalist fra en av landets største aviser innrømmet å ha et personlig hat mot folk fra minoritetsgruppen, samtidig som journalistens avis (Finansavisen) har publisert en større sak av journalisten som omhandler minoriteten, i det som er ment å fremstå som en objektiv sak.^[27] Norsksomaliere opplever også å brukes som illustrasjon på at den tematiske integreringen ikke fungerer i politiske debatter og på TV, samt også i artikler som omtaler helt andre grupper. En studie fra 2009 viste at over 70 % av norske medieoppslag om innvandring og innvandrere i Norge har hatt en negativ saksorientering.^[28] Den samme rapporten viste at norsk-somaliere var den innvandrergruppen som ble aller mest negativt omtalt av norsk media.^[29]

En rapport fra IMDi i 2009 viste at somaliere fikk mer oppmerksomhet og med negativ vinkling enn andre. Den polariserte og unyanserte fremstillingen skygger ifølge Imdi for det normale og dagligdagse. Gruppen med somalisk bakgrunn får langt mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi, for eksempel sammenlignet med polske innvandrere som det er flere av. Somaliere var en av de mest omtalte og en av de gruppene som fikk mest negativ oppmerksomhet blant annet som eksempel på at integrering ikke fungerer. Unntaket fra generell negativ vinkling var enkelt suksesshistorier.^[30]

Det har også bidratt til en problematisk diskriminering som har resultert i at norsksomaliere oftere blir forskjellsbehandlet i samfunnet, slik det i noen tilfeller har slått ut på bolig-^{[31][32][33][34][35]} og arbeidsmarkedet^[36][37][38], hvor de opplever at bildet skapt i media gjør at mange arbeidsgivere og utleiere kan være mer negativt innstilt mot dem^[33] enn andre minoritetsgrupper. Mange fra miljøet har uttrykt frustrasjon over norsk media^[39] og opplever det som spesielt utfordrende å leve under inntrykket av et hovedsakelig problem- og sensasjonsorientert mediefokus med en overdreven dekning av minoriteten, som oppleves som både ensidig og negativ i omtale og vanskeliggjør deres levekår og deltagelse i samfunnet.^[40]

I en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå oppga over halvparten av innvandrere i Norge å føle seg diskriminert, hvorav innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Iran og Irak rapporterte mest selvopplevd diskriminering. Av de forskjellige gruppene i studien ble det også funnet at norsksomaliere var de mest utsatte for opplevelsen av forskjellsbehandling og stigmatisering i Norge.^[41]

En svak representasjon og skjevt mediebilde har forfulgt minoritetsgruppen i noen år, ikke ulikt det andre grupper har opplevd tidligere og gitt utslag i en negativt forsterkende spiraleffekt, hvor ensidig og unyansert omtale i ledende norske medier har medført videre økt stigmatisering mot norsk-somaliere i det norske samfunnet.^[42] Det gjør at mange fra det norsksomaliske miljøet også kvier seg for å delta i offentlig fora, ofte resulterer det i trakassering og forfølgelser rettet mot enkeltindivider i form av rasistiske brev, hardt språk og høyreekstreme trusler om vold.

I en SSB-rapport ble det funnet at somaliere i aldersgruppen 16–39 år i 2018 var en av innvandrergruppene med størst fordelaktig endring mellom første generasjon og norskfødte i landet. Gruppen viste størst forbedring mellom den eldre generasjonen og de norskfødte i forhold til forhold som lavere ledighet, sysselsetting, utdanning og annen aktivitet i samfunnet.^[43]

Første generasjon: To av tre i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år.

Førstegenerasjons av somaliere har en høy andel under posten annet, som kan forklares med at mange deltar i ulike tiltak og språkkurs i regi av kommune og stat grunnet kort botid. Som gruppe regnes norsksomaliere som relativt ny i Norge fordi om lag halvparten har bodd i landet i mindre enn ti år.^[43]

Andre generasjon: Fire av fem i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år.

Forskjellen mellom ledighetsraten blant norskfødte somaliere og ofte anførte suksessrike innvandrergrupper som indere, bosniere og vietnamesere er omtrent hentet inn, og ble tilnærmet lik de største gruppene.^[43]

Norskfødte barn av somaliske innvandrere er også en gruppe som vokser fort. Bare i løpet av de fem siste årene har denne gruppen vokst med hele 4 400 personer. Dette er også den nest største og desidert yngste gruppen av alle norskfødte med et antall på 14 160 personer.^[45]

Aldersgrupper

Somaliere er en gruppe i landet med kort botid, halvparten under 10 år, til sammenligning har rundt 70 % av en annen stor gruppe, norskvietnameserne, en botid på 20 år eller mer, og for denne gruppen er også deres norskfødte barn eldre enn de andre grupper av norskfødte med innvandrerforeldre, blant norsk-vietnameserne er over 42 % 20 år gammel eller eldre, flesteparten befinner seg i aldersintervallet, 20–39 år. Blant norsksomaliere er hele 92 % 19 år eller yngre.^[45] Det gjør at denne gruppen er forventet å ha en sterk vekst i årene som kommer i forhold til høyere utdanning og sysselsetting, sammenlignet med situasjonen i dag.

Somaliere er en ung gruppe i Norge, et bilde som tydeliggjøres ved norskfødte, blant hvem hele 92 % befinner seg i aldersgruppen 0–19 år per januar 2019.^[47] Den største delen befinner seg dermed på grunnskole, ungdomsskole og videregående nivå fremfor høyere utdanning.^[45] For eksempel, er personer i alderen 0–5 år rundt 6,5 % i den øvrige befolkningen, men utgjør 41 % blant norsksomaliere, noe som gjør at de aller fleste er for unge til å ha fullført en høyere utdanning i noen særlig grad.^[48][49]

På rundt 14 år gikk norsk-somaliere fra å være den fjerde største innvandrergruppen med utdanningsnivå på videregående skole til å bli den største i 2018. Samtidig som utviklingen er positiv, har gruppen fortsatt utfordringer med trangboddhet og læringshjelp hjemme. Det er bred enighet blant samfunnsforskere om at foreldres utdanningsnivå og mengden hjelp som elever får hjemme har en signifikant effekt på læring og prestasjon i skolesammenheng.^[50] Mangelfull skoleoppfølging hjemmefra har også vist seg å ha den motsatte effekten på og legger et dårlig grunnlag for fullføring av videregående opplæring og videre studier.^[51]

Også når det gjelder høyere utdanning, vokste norsksomaliere som gruppe, men majoriteten var fortsatt for ung til å ha nådd noen utdanning utover videregående skole. I årene 2004–2018 fant det sted en vekst på 264 % i fullføring av høyere utdanningsnivå.^[52] Gruppen gikk dermed fra sjette- til fjerdeplass i samme periode. Blant førstegenerasjons norsksomaliere var rundt 10,5 % i gang med høyere utdanning i 2017, men andelen for norskfødte var på nærmere en tredjedel (31 %).^[53] På en generasjon har norsksomaliere dermed tatt igjen et betydelig rom av gapet mot andre innvandrergrupper og befolkningen generelt. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 19–24 år, er 40,6 % i høyere utdanning, som er 5,5 prosentpoeng høyere enn for den øvrige befolkningen.^[54]

Omtrent hver tredje norsk-somalier (36,47 %) bor i Oslo og Akershus, til sammenligning bor godt over halvparten (63 %) av norsk-pakistanere i Oslo og Akershus og rundt 27 % av norsk-vietnamesere bor også i Oslo og Akershus. Resten av gruppen er spredt utover de største byene og tettstedene i landet.^[55]

Data fra SSB viser at norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia er en av de største innvandrergruppen i seks av Oslos bydeler; disse er blant annet i indre Oslo Øst og i bydelene St. Hanshaugen, Nordre Aker og Nordstrand. I tillegg til å være den nest største gruppen i bydeler som Frogner, Vestre Aker og Østensjø.^[56]

Somaliere har i nyere tid vært nevnt som minoritetsgruppen med høyest valgdeltagelse i Norge og stadig vært på toppen som en av mest aktive i norsk politikk.^[57][58] Gruppen har også den bredeste nasjonale representasjonen i Norge sammenlignet med andre minoriteter, og vunnet politiske seter i syv av landets åtte største byer. De fleste i norsksomaliske kretser stemmer på partiene på venstresiden, hvor Arbeiderpartiet står særlig sterkt.^[59]

Marian Hussein var tredje vararepresentant til Stortinget for SV i Oslo i perioden 2017 - 2021.^[60] Ved Stortingsvalget 2021 var hun på 2. plass på SVs liste i Oslo, og fikk fast plass på Stortinget. Hun ble dermed den første personen med bakgrunn fra Somalia som kom inn som fast representant i nasjonalforsamlinga, og samtidig den første med afrikansk bakgrunn som oppnådde det. Hun er utdannet vernepleier, og er også medlem av SVs sentralstyre.^[61][2]

Tidligere bystyrerepresentant Fatima Madar var den første kvinne med somalisk bakgrunn i Oslo bystyre. Hun har jobbet som overingeniør ved OsloMet Divisjon for digitalisering og infrastruktur.

Somaliske kvinner har en høy valgdeltagelse i politikken, og innehar over halvparten av lederroller og politiske verv i offentligheten fra minoritetsgruppen.^[klargjør] Valgdeltagelsen var 7 % høyere blant kvinnene sammenlignet med menn ved det siste valget i 2017.

Ifølge Ebba Tellander ved Institutt for fredsforskning får norsk-somalieres private og direkte bistandsarbeid og politiske engasjement sjelden oppmerksomhet i norsk offentlighet.^[62] Den generelle private og hjelpende pengestrømmen som går fra diasporamiljøene til fattige land antas å utgjøre mer enn tre ganger så mye som all internasjonal bistand til sammen, dette ifølge et 2013 anslag fra Verdensbanken. Det finnes ingen eksakte tall på hvor mye penger som går fra norsksomaliere tilbake til hjemlandet. Men Dahabshiil, som har om lag 95 prosent av overføringene fra Norge til Somalia oppga til bladet bistandsaktuelt at norsksomaliere overførte rundt 303 millioner kroner gjennom byrået i 2013. Til sammenligning var bistanden til Somalia fra Norge det samme året på 371 millioner kroner. Det innebærer i praksis at norsk-somaliere overfører tilnærmet det samme hvert eneste år som det norske myndigheter gjør.^[63]

Somalias statsminister fra 2017, Hassan Ali Khaire, har bakgrunn fra Norge og kom som ung mann til landet. Han tok utdanning i Valdres, Han var også en tidligere SSF-er og en av grunnleggerne av Somalisk Studentforening som er en av landets eldste studentforeninger etablert av en minoritet.^[64] Etter studiene ble han regionaldirektør i Flyktninghjelpen for Afrikas horn.^[65] I senere år ble han involvert i politikken og ble valgt til Somalias statsminister.^[66][67] Khaire har både norsk og somalisk statsborgerskap.^[66][67]

En annen norsksomalier er Mohamed Osman Jawari. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Mogadishu.^[68] Jawari var transportminister i Siad Barres regjering fra 1980. I 1991, etter at borgerkrigen hadde brutt ut, flyktet Jawari til utlandet, og han bosatte seg i Trondheim. Der arbeidet han som advokat, lærer og megler i konfliktrådet. Norsksomalieren behersker somali, arabisk, engelsk, italiensk og norsk.^[69] I 2010 flyttet Jawari tilbake til Somalia. Der bidro han i arbeidet med en ny grunnlov. I 2012 ble han valgt inn i parlamentet, og han ble valgt til parlamentspresident.^[70][71]

Norsk politikk

• Marian Hussein (1986–), stortingsrepresentant fra 2017, leder for inkluderingsutvalget i SV og medlem av SVs sentralstyre^[72][73]
• Fatima Ali Madar: Tidligere byråd, hun var den første kvinne med somalisk bakgrunn i Oslo bystyre. Hun jobber i dag som Overingeniør ved OsloMet Divisjon for digitalisering og infrastruktur.^[74][75]

Internasjonal politikk

• Hassan Ali Khaire (1968–), Somalias statsminister fra 2017 til 2020.
• Mohamed Osman Jawari (1945–), parlamentspresident

Idrett

• Abdisalam Ibrahim (1991–), tidligere Manchester City-spiller
• Amin Askar (1985–), tidligere Brann-spiller
• Liban Abdi (1988–), tidligere SC Olhanense- og Skeid-spiller
• Mohammed Ahamed (1988–), tidligere Tromsø IL- og Sarpsborg 08 FF-spiller^[76]

Musikk og kultur

• Amal Aden (1988-), forfatter
• Roda Ahmed (1981–), skjønnlitterær forfatter
• Sumaya Jirde Ali (1997–), debattant, poet og forfatter
• Jonis Josef (1992–), standupkomiker, tv-serieskaper, tekstforfatter og programleder
• Alisha Bø (1997–), skuespiller
• Noora Noor (1979–), musiker, komponist og sanger^[77]
• Ugbad «Musti» Mustafa: Stjerneskudd og rapper Har underholdt på Øya i Oslo og Lairofestivalen i Bodø. Hun er aktuell med sitt nye album Qoyskayga som ble sluppet i februar 2020 til terningkast 5 i Dagbladet.^[78]
• Samakab Omar: Skuespiller er best kjent fra filmen One Night in Oslo (Natt til 17.)^[79]
• Mohammed Aden Ali: Skuespiller og hovedrolleinnehaver fra NRKs ungdomsserie 17.^[80]
• Rawdah Mohamed (1991-), modell og vernepleier som har figurert i Elle og Vogue Arabia. Ble laget serie på NRK TV som het "Rawdah" med ti episoder.^{[81][82] [83]}
• Sami Hassan: Modell og influenser.^[84]
• Warsame Adam: Modell.^[85]
• Mahad Abdulle: Youtuber og entreprenør som står bak kanalen: Turbashaash Family, Abdulle er en kjent figur i det norsk-somaliske miljøet.^[86]
• Shurika Hansen: Skribent, samfunnsdebattant, foredragsholder, forfatter.
• Ceval Omar (1994-), modell, influenser og aktivist som blir ansett som en foregangskvinne for melaninrike transpersoner. Har figurert i Vouge. ^{[87] [88]}

Samfunn

• Safia Abdi Haase (1959–), sykepleier og ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
• Abdirahman Diriye (1982–), fra 2019 leder for Islamsk Råd Norge
• Kadra Yusuf (1981–), journalist, skribent og debattant
• Shuayb Yassin Mohammed: Prisbelønnet ildsjel og bydelsrepresentant for Stovner. Shuayb er også leder på The Raven: barn- og ungdomshuset på Romsås, og aktiv i Somalisk velferds- forening, Mennesker i fokus, samt Groruddalen Tenketank.^[89][90]

Akademia

• Dr. Mohamed Husein Gaas: Tidligere forsker i PRIO og NMBU som i 2018 forsvarte sin PhD oppgave: "Order in Chaos: Understanding Governance in Somalia».^[91]
• Dr. Fahad Awaleh (1977–), førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge: Handelshøyskolen, Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap^[92]

• Somaliere i Norge, noen erfaringer, redigert av Ahmed A. Siyad m.fl.; utgitt av Somalisk utviklingsforum m.fl., Oslo 2007. ISBN 978-82-996858-9-4