Sonja Åkesson bruker å beskrives som en nyenkel poet med dikt som kritiserte samfunnet og skildret hverdagen med et avskallet språkbruk. Hun ble noen ganger kalt for «folkhemspoeten». Hennes store gjennombrudd kom i 1963 med diktsamlingen Husfrid hvor hun kritisk skrev om det samfunn som formet den samtidige kvinnen. Hun ble satt svært stor pris på av datidens nyvakte kvinnebevegelse og omfavnet av ulike feministiske profiler og bevegelser.
Hennes kanskje mest kjente dikt er nok Äktenskapsfrågan fra gjennombruddsboken Husfrid som innledes med raden «vara vit mans slav». Andre populære dikt er Åkej og Ja tack.
Som billedkunstner illustrerte hun blant annet sin bok "Hjärtat hamrar, lungorna smälter" (1972) og hennes bilder ble vist første gang på Hallands museums høstsalong i 1975.
Hun var gift med poeten og kunstneren Jarl Hammarberg. Sonja Åkesson døde i 1977 av leverkreft.
Hennes «Slagdängor» ble i 1983 sunget inn på LP-plate av Ulla Sjöblom. Hun skrev også tekster til LP-platene Sånger om kvinnor og Tjejclown. På den førstnevnte platen finnes de velkjente Den ensamma mamman i traversen med Ulla Sjöblom og Ska bli sjuksyster jag, tralala med Lottie Ejebrant.
1960 – Sammanhang eller Diamonologsamtal (med handgripligheter) ang. Klickstänkares svårigheter mm eller För tummensskull eller Puss in i ... (Hörspel, manus från boken Jag bor i Sverige.)
1962 – Efter balen (Radio- och Tv-pjäs och scenpjäs, manus från boken Efter balen.)
^abFemBio-Datenbank, FemBio-ID 399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcdSveriges dödbok, oppført som 19260419-3207 Hammarberg Åkesson, Sonja Bertha M, besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
^Sveriges befolkning 1930, oppført som Sonja Bertha Maria, f. 1926 i Buttle Gotlands län, sok.riksarkivet.se, besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
^Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Hammarberg, SONJA BERTHA M, besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
