|
Sonny Terry
Sonny Terry (født 24. oktober 1911 i Greensboro i Nord-Carolina, død 11. mars 1986 i Mineola i New York) var en blind blues-musiker. Han ble mest kjent for sin måte å spille blues munnspill som han gjerne brukte til å imitere både stemmer, dyrelyder og trafikkstøy med. I 1986 ble Terry valgt inn i Blues Hall of Fame.[7] KarriereSonny lærte tidlig å spille munnspill av sin far som var gårdbruker. Gutten hadde imidlertid uheldbredelige skader på begge øynene, og allerede i 16-årsalderen ble han erklært blind, noe som gjorde umulig for å ham å arbeide som gårdbruker. Han hadde da ikke annet valg enn å prøve å tjene til livets opphold ved å spille musikk. Han begynte da å spille i Shelby i Nord-Carolina. Etter at faren døde begynte han å spille i blues-trio ledet av gitaristen Blind Boy Fuller. Da Fuller døde i 1941, startet Sonny et langvarig samarbeid med Brownie McGhee, og disse to gjorde en lang rekke innspillinger sammen. Oppmerksomheten rundt dem økte gradvis gjennom 50- og 60-tallet da det gikk en bølge av interesse for folkemusikk over USA, og de fikk også mange hvite tilhengere. De gjorde også innspillinger med folkemusikere som Styve Homnick, Woody Guthrie og Moses Asch med plateselskapet Folkways Records. I 1938 ble Sonny Terry invitert til å spille i Carnegie Hall under en konsert kalt Fra Spirituals til Swing, og senere samme året spilte han for Library of Congress. I 1940 gjorde Terry sin første kommersielle innspilling. Noen av hans mest berømte verk innbefatter Old Jabo, en sang om en mann bitt av en slange og Lost John hvor han demonstrerer sin fantastiske blåseteknikk og evne til å vri og vrenge på tonene. Sonny Terry har vært en viktig inspirasjonskilde til den norske munnspill-artisten Sigmund Groven.[trenger referanse] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
