Stinkdyrfamilien
Stinkdyrfamilien (Mephitidae), som også kalles stinkdyr og skunker, tilhører gruppen med mårlignende rovdyr (Musteloidea). Tidligere ble denne familien regnet til mårfamilien (Mustelidae), men da det ble oppdaget elementære genetiske forskjeller gjennom moderne DNA-studier ble stinkdyrene klassifisert i en egen familiegruppe. Stinkdyrfamilien ser ut til å være søstergruppen til gyldenpandafamilien (Ailuridae).[1] UtbredelseStinkdyr deles inn i fire slekter og tolv arter. Av disse er tre slekter og ti arter endemiske for Amerika, der de finnes fra Canada i Nord-Amerika til sentrale strøk i Sør-Amerika. Den fjerde slekten, som består av to arter med stinkgrevlinger, finnes henholdsvis i Indonesia og på Filippinene i Sørøst-Asia. BeskrivelseStinkdyrene er småvokste (200 g–4,5 kg[2]) og kan minne om små grevlinger med busket hale. De amerikanske artene er forholdsvis lang hale, mens de asiatiske har kort hale og en mer massiv kroppsbygning. Hodet er ganske lite i forhold til kroppen og mårlignende, med små runde ører. Lemmene er relativt korte, men kraftige. Framføttene har kraftige klør. Pelsen har gjerne kontrastrik utfarging, typisk sort/brun med hvite eller tilnærmet hvite striper eller flekker i et stripelignende mønster. AtferdArtene er i hovedsak altetende. De regnes som nattaktive og spiser gjerne både planter og insekter, foruten små virvelløse dyr og virveldyr som orm, gnagere og fugler. De er dyktige gravere som lett finner mat under bakkenivået. Noen arter kan også klatre i trær. Stinkdyr finnes derfor i skoglendt terreng, busklandskap, ørken og berglendte fjellstrøk, men sjelden i tett skog. Et særtrekk er stinkdyrenes evne til å utsondre en illeluktende væske når de føler seg truet. Den illeluktende væsken finnes i kjertler nær analåpningen og kan sprutes ut. Om dyret føler seg truet snur det derfor ryggen til kilden som et forsvar. FylogeniAnetreFylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[3]
EtterkommertreTrærne nedenfor er i henhold til Nyakatura og Bininda-Emonds, (2012).[4] De viser slektsforholdet mellom (A) eksisterende linjer og (B) eksisterende og utdødd linjer. Av de eksisterende linjene var trolig stinkgrevlinger (Mydaus) den først som skilte lag med hovedlinjen, noe som styrker teorien om at familien oppsto i Eurasia.
Stinkdyrfamiliens geografiske opprinnelse er fortsatt ikke avklart. Skunker er endemiske for Amerika, mens stinkgrevlinger bare finnes i Sørøst-Asia. Forskerne tror at gruppens felles progenitor kan ha oppstått i Asia,[5][6][4] men det eldste beviset stammer altså fra Tyskland i Europa. Det eldste beviset man har for stinkdyr er et kranium funnet i et depositum ved Steinheim am Albuch i Heidenheim, i delstaten Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Kraniet tilhørte et ungt individ og var godt bevart. Depositumet der det ble funnet ble datert til midten av miocen, altså for cirka 12–11 millioner år siden, og kraniet hevdes å tilhøre den utdødde arten Palaeomephitis steinheimensis (et senior synonym for Trochotherium cyamoides).[7] Det eldste beviset man har for skunker på det amerikanske kontinentet er et kranium og en underkjeve av den basale slekten Martinogale. Funnet ble gjort i et depositum ved Dove Spring formasjonen i Kern County, California. Det er datert til sen miocen, eller til cirka 9,3–9,2 millioner år siden.[8] I en tid regnet flere at østlig (C. leuconotus) og vestlig tryneskunk (C. mesoleucus) var to distinkte arter, men nyere forskning viser at disse tilhører samme art (C. leuconotus).[9] Nålevende arter
Referanser
Eksterne lenker
|