Sun Ra omtales gjerne som jazzens mest mytiske og mystiske person; han påsto selv at han var ankommet til jorden fra planeten Saturn, for å bære fram sitt budskap om fred og altruisme. Sammen med andre tanker - som at det endeløse svarte universet var afroamerikanernes egentlige hjem - gjorde dette ham til «afrofuturismens far».[16] Han var også inspirert av Nation of Islam.
Han vokste opp angivelig opp i Birmingham, Alabama og var fra 1940-tallet en del av musikklivet i Chicago. Her arbeidet han med Fletcher Henderson, Coleman Hawkins og Stuff Smith. Tidlig på 1950-tallet dannet han et eget storband, som etter hvert fikk navnet The Arkestra. The Arkestra var påvirket av bebop og av arrangører som Duke Ellington og Tadd Dameron. I begynnelsen av 1960-tallet ble det introdusert flere nye elementer: modale former, fri improvisasjon og elektronikk. Dertil også et eksplisitt afrikansk uttrykk.
Fra 70-tallet arbeidet han også med funk og klassisk storbandjazz. Sammen med et særegent syntesizerspill og scenefremtreden, gjorde dette The Arkestras konserter til noe ganske unikt. Som solopianist viste Sun Ra påvirkning fra både Count Basie, Thelonious Monk og europeisk impresjonisme.[17]
Sun Ra skapte også et av de første musikereide plateselskap, Saturn Records. Selskapet utga om lag 100 album.