|
Sysselmann (Færøyene)Sysselmann (færøysk: sýslumaður) er en stilling innen politiet på Færøyene, som er innordnet Danmarks politi. Sysselmannen har både politimyndighet og sivile oppgaver, blant annet visse skifteforretninger,[1] utpanting og innkreving av skatter og avgifter,[2][3] borgerlig vigsel,[4] jordskifte og ordning av sambruk i utmark,[5][6][7] og oppsyn med grindhvalfangst.[8] Sysselmannsombudet har blitt skilt fra politiledelsen, som ble organisert i større politidistrikter i 2010, men det er ikke noe hinder for at sysselmannen også kan være politidistriktsleder. Sysselmennene ansettes av politidirektøren (også kalt landfogden) på Færøyene, men politidirektøren skal innhente uttalelse fra Færøyenes landsstyre.[9] Historisk har sysselmannsombudet på Færøyene har mye til felles med lensmannsombudet i Norge. Historie Færøyene er inndelt i seks sysler: Streymoy, Vágar, Eysturoy, Norðoyar, Sandoy og Suðuroy. Syslene oppstod som tinglag, formentlig helt tilbake i landnåmstiden.[10] Det er ikke kjent når den norske kongen utpekte de første sysselmennene som sine ombudsmenn på Færøyene, eller hvilken plass sysselmennene hadde i øyenes første landskapslov. Sysselmenn er nevnt i Færøyingesaga, men det er usikkert hvor pålitelig dette er.[11][12] Kong Magnus Lagabøtes retterbøter fra 1271 fastslo at den nye Gulatingsboken skulle gjelde på Færøyene, men videreførte en egen færøysk landbrukslovgivning. I retterbøtene nevnes kongens sysselmann og hans to lensmenn på Færøyene. Det er uklart om noen av sysselmennene i høy- og senmiddelalderen bodde på øyene.[11] Sysselmennene ble senere fogdens medhjelpere, først og fremst ved skatteoppkrevingen, som etter gjennomføringen av Magnus Lagabøtes landslov var kommet i fastere former. Den tidligste skriftlige kilden til at tinglagene på Færøyene også hadde hver sin bofaste sysselmann, er et diplom fra 1407, som nevner en sysselmann på Suðuroy.[11] Tingbøkene fra 1600-tallet viser at sysselmennene i tillegg hadde visse ordensoppgaver og ansvaret for å peke ut lagrettemenn. Sysselmannen hadde som en viktig oppgave å kalle inn til de årlige «grannestevnene» (færøysk: grannastevnur) i hver bygd, der reglene for sambruk i utmarken ble bestemt.[10][11] Sysselmennene var som regel velstående kongsbønder.[11] Sysselmennene ble fastlønnede statstjenestemenn i 1851. 100 år senere var politiet på Færøyene fortsatt et rent ordenspoliti, der sysselmennene var øverste politimyndighet i hvert syssel, mens politistasjonen i Tórshavn hadde en kommunalt ansatt overpolitibetjent.[13] Sysselmennene fikk ikke krav om politiutdannelse før 1984.[14] I 1913 ble Streymoy delt, så sysselmannen i Vestmanna betjente Norðurstreymoy og Vágar, mens Suðurstreymoy (unntatt Tórshavn) ble betjent av sysselmannen på Sandoy. Ordningen ble mislikt på Vágar og omgjort få år senere.[14][15] I 1953 ble stillingen som sognefogd i Vágur omgjort til Færøyenes syvende sysselmann, men i 1968 ble Suðuroy ett syssel igjen.[13][14] I 2010 ble de seks syslene underlagt tre politidistrikter, så Streymoy, Vágar og Sandoy (midtdistriktet) har samme sysselmann, og Eysturoy og Norðoyar (norddistriktet) har samme. Suðuroy er eneste syssel i sitt politidistrikt.[14][16] Referanser
Litteratur
|
