Tiberias
Tiberias (hebraisk: טְבֶרְיָה, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015)[1]. Byen ligger ca. 200 meter under havet, i fjellskråningene ved vestbredden av Genesaretsjøen med utsikt over sjøen og mot Golanhøyden (Ha'Golan) i bakgrunnen. Byen ble grunnlagt i år 20 e.Kr. av Herodes Antipas, sønn av Herodes den store og ble oppkalt etter den samtidige romerske keiser Tiberius. Etter at Jerusalem og tempelet i Jerusalem ble ødelagt i 70 e.Kr., ble Tiberias jødenes religiøse sentrum, og byen var en av de fire hellige jødiske byene. I 613 fant det jødiske opprøret mot Østromerriket sted i Tiberias. Etter at Jerusalem ble erobret av araberne, fikk 70 familier fra Tiberius tillatelse til å vende tilbake til byen. Kalifene i Umajjadene oppførte et av sine palasser i det nordre Tiberias, ved Khirbet al-Minya. Under korstogene stod slaget ved Hattin 4. juli 1187 rundt 8,5 km vest for byen. Mange jødiske historiske personer har bodd i byen eller omegnen, og en del av dem er begravet her, for eksempel Maimonides og rabbi Akiva. Byen har derfor hatt en stor rolle i den jødiske historie. Vest for Tiberias er drusernes største helligdom, Jetros grav. Byen er i dag en populær ferieby med et mildt vinterklima og meget varme sommerdager. Byen er videre et administrativt, handelsmessig og kulturell senter i regionen. Referanser
Eksterne lenker
|