|
Tore Bøgh
Tore Bøgh (født 2. april 1924 i Kristiansand, død 2. august 2017 i Cascais i Portugal) var en norsk diplomat,[3] blant annet kjent for sine oppdrag under jugoslaviakrigene.[4] Liv og virkeBakgrunnHans foreldre var handelsmann Christian Bøgh-Tobiassen (1895–1973) og Astrid Thorbjørg Bøgh-Tobiassen (f. Jensen) (1894–1979).[5][6] Tore Bøgh var aktiv i motstandsbevegelsen på Sørlandet under krigen. I 1944 ble han arrestert av tyskerne og satt på Grini til krigens slutt. Etter studier i sosiologi og statsvitenskap i USA, tok han i 1950 Utenriksdepartementets aspirantkurs. UtenrikstjenestenHan tjenestegjorde ved den norske militærmisjonen i Berlin, sivilmisjonen i Bonn, generalkonsulatet i London, legasjonen i Rio de Janeiro og ved ambassadene i London og Haag. Han ble utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementet i 1963. I 1967 ble han ambassaderåd ved Norges ambassade i London, med tittel av ministerråd fra 1970. I 1973 ble han utnevnt til underdirektør i Utenriksdepartementet I 1973 og var fra 1976 ekspedisjonssjef og leder for departementets handelspolitiske avdeling. AmbassadørI 1980 ble han utnevnt til Norges ambassadør til Jugoslavia med sideakkreditering til Bulgaria og Albania.[7] Bøgh var Norges ambassadør til Portugal fra 1988 til han gikk av med pensjon i 1992 og bosatte seg deretter i Portugal. I 1992 og 1993 ledet han oppdrag for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Kosovo, Sandžak og Vodovodina,[8][9] fra 1994 til Makedonia[10][11]. UtmerkelserTore Bøgh var kommandør av St. Olavs Orden (1987).[12] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
